Rødlisteindeks: Hvordan ligger Norge an til å nå bærekraftsmålene?

Forskjellen i risiko for disse artsgruppene kommer ikke som en overraskelse ettersom man finner lignende forskjeller når man sammenligner andel truede arter for hver gruppe. Rødlisteindeks har derfor ikke stor relevans når man ser på ett år om gangen. Indeksverdiene blir først interessante når man ser utviklingen gjennom flere år.

Utviklingen for fugler

Fugler er en av artsgruppene vi har mest kunnskap om i Norge, og alle artene er godt nok kjent til å få en kategori på rødlista. I mindre kjente grupper oppdages det kontinuerlig ny kunnskap som ofte fører til at artene endrer kategori fra tidligere revisjoner av rødlisten, men dette er ikke tilfellet for fuglene.

Kunnskapsgrunnlaget for vurderingene har vært solid siden første revisjon av rødlisten i 2006, og vi kan anta at endringer i kategori gjenspeiler endringer i artens risiko for å dø ut. Artsdatabanken har derfor valgt denne gruppen til å utarbeide en foreløpig rødlisteindeks basert på alle vurderingene siden første revisjon av rødlisten (Figur 2).

Rødlisteindeks for fugler har vært i nedgang siden 2010. Det betyr at den samlete risikoen for å dø ut har økt og at utdøingsprosessen skjer raskere enn tidligere. Ettersom indeksen er basert på rødlistekategoriene til artene i gruppen, kan alt fra ekspansjon, reduksjon i populasjonsstørrelse, geografiske begrensninger og fragmentering, til avtagende eller akselererende nedgang, føre til endringer i indeksverdi over tid. Dermed er det viktig å ikke forveksle rødlisteindeks med bestandsutvikling.

Rødlistede arters påvirkning på indeksen

Lomvi og teist er eksempler på to rødlistede fuglearter med ulik påvirkning på rødlisteindeksen. En art som er i tilbakegang over lang tid kan ha den samme kategorien i rødliste etter rødliste. Antall lomvi har blitt redusert fra rundt 300 000 individer siden 1960-tallet til anslagsvis 34 000 individer i 2014. Den store reduksjonen har gjort at lomvi har vært vurdert som kritisk truet CR på de siste fire rødlistene. Kategorien til lomvi bidrar derfor til en lav indeksverdi for fugler, men den har ikke bidratt til at indeksen synker selv om antall lomvi i dag er omtrent 10 prosent av antallet for 60 år siden.

En art kan få en mindre alvorlig kategori hvis populasjonsnedgangen avtar. Teist er et eksempel på en art som har gått fra sårbar VU til nær truet NT fordi nedgangen har avtatt. Det vil gi en positiv utvikling for rødlisteindeksen, fordi risikoen for at teist dør ut er redusert, til tross for at det blir stadig færre teister i norsk natur.

Rødlisteindeks som bærekraftsindikator

Den høye andelen truede fuglearter og den negative utviklingen av rødlisteindeksen, viser at situasjonen er alvorlig for fuglene. Med dette som utgangspunkt, tyder det på at Norges innsats ikke er tilstrekkelig for å redusere risikoen for at norske fuglearter dør ut.

Utvikling i indeksen over tid skal også utarbeides for øvrige artsgrupper slik at vi kan gjøre en sammenligning på likt grunnlag. Når dette arbeidet er gjort, kan rødlisteindeks lages for ulike økosystemer som kyst, skog og fjell på tvers av artsgrupper. Den foreløpige analysen av fuglene viser en negativ utvikling for både marine og skoglevende arter, men risikoen er høyest og øker mest for sjøfuglene (Figur 3).

Selv om rødlisteindeks indikerer hvorvidt Norge klarer å bremse utdøingsprosessen for truede arter, må den sees i sammenheng med bestandsutvikling og økosystemindikatorer for å gi et godt mål på om vi klarer å nå bærekraftsmålene.

Publisering av resultater

Neste utgave av Norsk rødliste for arter publiseres i 2027. For flere artsgrupper er ekspertene allerede godt i gang med revidering av rødlistevurderingene³. For utvalgte grupper med høy andel vurderte arter, skal rødlisteindeks regnes ut. Da må ekspertene omvurdere rødlistekategoriene fra 2010, 2015 og 2021 med dagens kunnskapsgrunnlag for å sikre at endringer i kategori gjennom årene gjenspeiler reelle endringer i risiko for å dø ut. Målet til Artsdatabanken er å presentere rødlisteindeks for et bredt spekter av artsgrupper som viser utviklingen gjennom 17 år.