Artenes navn er merkelapper som gjør det mulig å organisere det enorme artsmangfoldet i verden og i Norge. Artsdatabanken holder orden på hva som er riktig vitenskapelig navn og populærnavn på alle de rundt 44 000 kjente artene i Norge.

Alle organismer har et vitenskapelig navn, og svært mange også et såkalt populærnavn eller trivialnavn på norsk (og samisk). I tillegg har en rekke arter lokale navn på ulike steder i landet. Alternative navn som har vært, eller er i bruk, kaller vi synonymer.

Hvorfor er navn viktig?

Naturmangfoldet er stort og komplisert. For Artsdatabanken som jobber med informasjon om arter, er navnene selve «navet». Navn fra vårt artsregister, Artsnavnebase, finner du igjen i alle våre tjenester, som Artsobservasjoner eller Artskart, og i publikasjoner som Rødlista og Svartelista.

Artsnavnene er også av avgjørende betydning for kommunikasjon innenfor de biologiske fagmiljøene, og for alle andre i samfunnet som skal kommunisere om naturmangfold.

Artsdatabankens arbeid med navn

Artsdatabanken samler inn kvalitetssikrede norske og samiske og vitenskapelige navn på alle arter kjent fra Norge, men vi har også navn på en rekke organismer som lever utenfor våre landegrenser. Navnene presenteres i et taksontre på våre nettsider.

Et taksontre likner mye på et slektskapstre, men i et taksontre er artene i samme slekt oppgitt i alfabetisk rekkefølge, og ikke nødvendigvis i en rekkefølge som viser hvilke arter innenfor slekten som er nærmest beslektet (slik som i et slektskapstre). For eksempel er starrene blankstarr Carex saxatilis og sennegras Carex vesicaria svært nært beslektet med hverandre, og vil stå ved siden av hverandre i et slektskapstre, men relativt langt unna hverandre i et taksontre.

Blodhette Mycena haematopus har fått navnet sitt på grunn av den blodrøde melkesaften som pipler ut når man kutter i den.