Slik skriver du artsnavn riktig
Er det så nøye hvordan artsnavn skrives? Er det forskjell på hvordan populærnavn og vitenskapelige navn på arter og artsgrupper skrives? Finnes det regler på hvordan artsnavn skal skrives?
Innhold
Alle arter kan ha to typer navn, et populærnavn og et vitenskapelig artsnavn. Navnene skal skrives på en bestemt måte.
Årsaken er at det ikke skal herske noen tvil om hvilken art som omtales. Både på tvers av dialekter og språk. På våre nettsider kan du se det i artikler, bildetekster og skjema.
Hva er et populærnavn?
Arter kan ha flere populærnavn. Som det antyder, så er dette navn som har oppstått og blir stadig brukt av flere. Årsaken til økt popularitet rundt ett navn, kan være fordi navnet klinger fint eller at det er beskrivende for arten. For mange er populærnavnene enklere å huske enn et vitenskapelig navn.
Ørret er et godt eksempel. Det anbefalte navnet er ørret Salmo trutta. Men mange omtaler fisken som aure, bleke, byrting, kjøe, klødd, kræde eller sjøblanke for å nevne noen eksempler. I tillegg har flere arter nordsamiske navn og ulike variasjoner på bokmål og nynorsk. Alle disse navnevariasjonene kalles for populærnavn.
I Artsdatabankens tjenester bruker vi flere av navnevariasjonene.
Én hovedregel for populærnavn
Når du skal skriver populærnavn på arter er det kun én hovedregel:
- Populærnavn skal skrives med liten forbokstav
Som nevnt er det flere arter som er kjente og kjære og derfor har fått mange populærnavn. Ofte har artene ett anbefalt navn. Det er ikke ensbetydende med at de øvrige navnene er feil.
Nortaxa – Artsdatabankens navneregister
Artsdatabanken har ett anbefalt navn på hver målform.
Finn fullstendig navneoversikt over populærnavn og vitenskapelige navn i Nortaxa.
Hva er et vitenskapelige navn?
For mens populærnavnene kan variere, er de vitenskapelige navnene uforanderlige – på tvers av dialekter og landegrenser. Slik vet vi med sikkerhet at det er samme art som omtales.
Det vitenskapelige navnesystemet er også kjent som binær nomeklatur eller binomial nomenklatur. Systemet ble innført av Carl von Linné på 1700-tallet.
Regler for vitenskapelige artsnavn
For vitenskapelige navn finnes det fastsatte regler for hvordan disse skal skrives.
Hovedreglene
- navn på slekt og art skal alltid være i kursiv
- slektsnavn skal alltid ha stor forbokstav
- artsnavn skal ha liten forbokstav
- Parus major – Parus er slektsnavnet som betyr meis, major er artsnavnet som betyr stor.
- Urusus arctos – Ursus er slektsnavn og betyr bjørn på latinsk, arctos er artsnavnet. Og det betyr også bjørn, men på gresk.
- Slektsnavn kan forkortes hvis det er omtalt tidligere i teksten; Parus major blir da P. major.
Familier og slektskap
Men skal du skrive navn på familier eller andre høyere nivåer i slektskapstreet, er det et annet regelsett.
- orden, klasse og rike, skal ikke være i kursiv
- alle underartsnivåer skal være i kursiv. Det vil si at underarter eller varieteter også må oppgis på denne måten.
- Hvis navnet forekommer i en kursivert tekst, skal navnet da oppgis ikke-kursivert, altså motsatt av den vanlige teksten. Dette kan ofte forekomme i bildetekster og lignende.
Internasjonale koder for nomenklatur:
Regelverket for vitenskapelige navn stammer fra nomenklatoriske koder for ulike artsgrupper. Det finnes for eksempel en slik kode for:
- dyr: International Code of Zoological Nomenclature
- alger, sopp og planter: International Code of Nomenclature for Algae, Fungi and Plants
Disse kodene blir utarbeidet av internasjonale komiteer med inngående taksonomisk kompetanse og det kommer nye utgaver med ujevne mellomrom.
Hva er autor?
Når en person oppdager en ny art, beskriver den eller får den på trykk første gang, kalles denne personen for autor. I mange artsnavn finner du autor og årstall. Et par eksempler:
For artsnavn og navn på underarts- eller varietetsnivå bør også navnets forfatter oppgis.
- Dette er personen – autor – som ga arten navn, beskrev den, og fikk dette på trykk første gang.
- Autornavnet blir i zoologien etterfulgt av årstallet for når navnet ble etablert.
- I botanikken (herunder planter, alger og sopp) er det vanlig å forkorte autornavnene i henhold til en liste utarbeidet av R.K. Brummitt og C.E. Powell i 1992.
- Den svært kjente naturforskeren og autoren Carl von Linné får da eksempelvis oppgitt navnet sitt som «L.». I zoologien forkortes ikke etternavn på denne måten.
Hva skjer om navnet endrer seg?
Hvis det blir oppdaget at en art egentlig tilhører en annen slekt og må omplasseres, blir autor fremdeles oppgitt, men da plasseres en parentes rundt autor (og årstall, hvis organismen er et dyr) for å indikere en flytting.
Sei er én av artene som ble beskrevet av Linné, men da under navnet Gadus virens. I dag er det vitenskapelige navnet på sei Pollachius virens, og autorinformasjonen oppgis da som Pollachius virens (Linnaeus, 1758). Som vi også kan se, brukes her den latinske stavemåten på Linnés navn.
Hvordan skrive artsnavn i fritekst?
«Fjellberg hadde funnet Enoplognatha serratosignata på Dombås, en art som har sitt kjerneområde på pusztaen, de vidstrakte steppene i Ungarn, og videre østover inn i Asia.»
«Forsker Arne Fjellberg har funnet huldreedderkoppen Thymoites belissimus (L. Koch, 1879) fra Søråa i Ringebu.»
«Escherichia coli er en bakterie som finnes i tykktarmen hos pattedyr. De vanligste artene i Salmonella-slekta i Norge er S. entiritidis og S. typhimurium.»
Kontaktperson
Har du spørsmål om artsnavn og taksonomi så ta gjerne kontakt med vår taksonom: