Artsdatabanken har lagt ​ned en stor koordinerende innsats for å samle inn vitenskapelige og norske og samiske navn på de kjente artene i Norge. Taksonomer – fageksperter som jobber med klassifisering av arter – leverer navnelister og redigerer navnedata i Artsnavnebase.

Å lage en oversikt over alle våre kjente arter, er et stort arbeid. For å løse oppgaven har Artsdatabanken knyttet til seg en rekke eksperter ved norske vitenskapelige institusjoner, såkalte navneredaktører, som kvalitetssikrer navnene på både norske og utenlandske arter og artsgrupper. For tiden har vi samarbeid med over tyve navneredaktører som har ansvar for ulike artsgrupper i Artsnavnebase, vårt navneregister.

Navneredaktørenes arbeid handler i stor grad om å fastslå hvilket vitenskapelig navn som skal være det korrekte og aksepterte for arter som tidligere kanskje har figurert med flere ulike navn. Når man oppdager nye arter for vitenskapen må arten beskrives og navngis. Veien frem mot et endelig godkjent artsnavn kan være lang. Utarbeidelsen av navnene må skje i tråd med fastsatte regler for navngivning og klassifisering av arter (taksonomi).

Navneredaktørene samler også inn og gir råd om populærnavn. Her er det ikke like strenge regler for hva som er korrekt navn. Artsdatabanken lister derfor ett navn som anbefalt på bokmål og ett på nynorsk (og ett på nordsamisk der dette finnes), og har muligheter for å samle alle aktuelle populærnavn (også kalt trivialnavn) tilknyttet en art i Artsnavnebase. Eksempler på dette kan være dialektnavn.

Hvis det skal utarbeides et helt nytt norsk navn på en art – kanskje fordi arten er ny for Norge og ikke har hatt norsk navn før, er det etablert et sett med prinsipper som skal følges. Disse prinsippene er utarbeidet av et navneråd som ble oppnevnt av Artsdatabanken for å gi faglige råd om navn og slektskap til Artsdatabanken og navneredaktørene. Artsdatabanken vurderer for tiden behovet for fortsatt å ha et operativt navneråd.