Eksempler på fremmedarter i norsk flora og fauna er rødhyll Sambucus racemosa, kanadagullris Solidago canadensis, mink Neovison vison og japansk sjøpung ('havnespy') Didemnum vexillum.
Eksempel
AD-FA Fremmedartsantall registreres på måleskala D0, det vil si ved å telle opp og angi antall observerte fremmedarter innenfor et område.
Inndeling
Variabelen er ny i NiN 3.0, og erstatter 7FA Fremmedartsinnslag.
Relasjon til NiN 2.3
Variabelen er ny i NiN 3.0, og erstatter 7FA Fremmedartsinnslag.
Utfyllende opplysninger
Kommentarer til definisjonen av 'fremmed art' I en tidligere fremmedartsliste (Gederaas et al. 2012), utdypes definisjonen ved å spesifisere seks grupper av arter som skal regnes som ’fremmed art’: - Arter bevisst satt ut i norsk natur - Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet - Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer - Arter spredt ved egen spredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes en av årsakene nevnt i punktene ovenfor - Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull - Enkelte dørstokkarter (dvs. arter som har potensial for å etablere seg i norsk natur) Definisjonen av ’fremmed art’ er upresis av flere grunner. Gederaas et al. (2012) bruker begrepet ‘stedegen art’, som omfatter arter som var, eller antas å ha vært, etablert i Norge med reproduserende bestander før år 1800, til å avgjøre om en art skal betraktes som fremmed i Norge. Denne definisjonen av ‘stedegen art’ svarer omtrent til begrepene ’heimleg art’ hos Lid & Lid (2005) og Elven et al. (2022) og ’neofytt’ hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2012). Elven et al. (2022) skiller mellom to kategorier av 'framande arter', det vil si 'som er komne inn med menneske': 'innkomne arter', som har kommet inn utilsiktet, og 'innførte arter', som bevisst er innført. Motsatsen til 'framand art' er 'heimleg art'. Av 3 533 karplanter som er kjent fra Norge, er 1 546 'sikkert heimlege' og 1 946 'sikkert framande', hvorav 1 034 'bufaste' (det vil si at de formerer seg i Norge og danner bestander) mens 912 er sikkert tilfeldige.
Utfyllende opplysninger
Kommentarer til definisjonen av 'fremmed art' I en tidligere fremmedartsliste (Gederaas et al. 2012), utdypes definisjonen ved å spesifisere seks grupper av arter som skal regnes som ’fremmed art’: - Arter bevisst satt ut i norsk natur - Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet - Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer - Arter spredt ved egen spredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes en av årsakene nevnt i punktene ovenfor - Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull - Enkelte dørstokkarter (dvs. arter som har potensial for å etablere seg i norsk natur) Definisjonen av ’fremmed art’ er upresis av flere grunner. Gederaas et al. (2012) bruker begrepet ‘stedegen art’, som omfatter arter som var, eller antas å ha vært, etablert i Norge med reproduserende bestander før år 1800, til å avgjøre om en art skal betraktes som fremmed i Norge. Denne definisjonen av ‘stedegen art’ svarer omtrent til begrepene ’heimleg art’ hos Lid & Lid (2005) og Elven et al. (2022) og ’neofytt’ hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2012). Elven et al. (2022) skiller mellom to kategorier av 'framande arter', det vil si 'som er komne inn med menneske': 'innkomne arter', som har kommet inn utilsiktet, og 'innførte arter', som bevisst er innført. Motsatsen til 'framand art' er 'heimleg art'. Av 3 533 karplanter som er kjent fra Norge, er 1 546 'sikkert heimlege' og 1 946 'sikkert framande', hvorav 1 034 'bufaste' (det vil si at de formerer seg i Norge og danner bestander) mens 912 er sikkert tilfeldige.
Kilder
Artsdatabanken (2023) Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023. Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022) Norsk flora, 8. utg. Det norske samlaget, Oslo. Fremstad E og Elven R (1997) Alien plants in Norway and dynamics in the flora: a review. Norsk geografisk Tidsskrift 51: 199-218. Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S og Larsen L-K (20129 Fremmede arter i Norge ‒ med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.: Lid J og Lid DT (2005) Norsk flora. 7 utgåve ved R. Elven. ‒ Det Norske Samlaget, Oslo.
Kilder
Artsdatabanken (2023) Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023. Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022) Norsk flora, 8. utg. Det norske samlaget, Oslo. Fremstad E og Elven R (1997) Alien plants in Norway and dynamics in the flora: a review. Norsk geografisk Tidsskrift 51: 199-218. Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S og Larsen L-K (20129 Fremmede arter i Norge ‒ med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim.: Lid J og Lid DT (2005) Norsk flora. 7 utgåve ved R. Elven. ‒ Det Norske Samlaget, Oslo.
Angi måleskala
D0
Bruk av variabelen
Variabelen kan brukes alene eller sammen med andre variabler som beskriver fremmedartsegenskaper. den kan brukes for å angi fremmedartsantall innefor et hvert avgrenset område.
Angi måleskala
D0
Bruk av variabelen
Variabelen kan brukes alene eller sammen med andre variabler som beskriver fremmedartsegenskaper. den kan brukes for å angi fremmedartsantall innefor et hvert avgrenset område.