Måleskala

DT* – Variabelen måles i tetthet eller antall. Valg av skala avhenger av kartleggingsformål.

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å angi relativ mengde av mykmatter innenfor et myrområde, og til å utfigurere mykmatter ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde (f.eks. Økland 1989: Fig. 27).

Om variabelen

De fleste myrer har en ujevn overflate med variasjon i avstand til grunnvannsspeilet.

De ulike nivåene i en slik ujevn overflate fordeles på tre mikrostrukturer eller myrstrukturdeler:

• mykmatte
• fastmatte
• tue

LO-MY Mykmatte er det nederste av disse nivåene, og kjennetegnes ved at torva har en løs struktur som ikke bærer et menneske. Et tråkkspor i ei mykmatte kan derfor bli stående i lang tid (flere måneder) eller initiere en flekk med naken torv.

Mykmattevegetasjonen består av et oftest tett, men artsfattig og mosedominert bunnsjikt og et glissent, graminidedominert feltsjikt. Feltsjikt kan mangle. Mykmatteoverflata oversvømmes hver gang det kommer mye regn, og mykmattene forblir ofte oversvømt i lange perioder om høsten.

Eksempel

Edvardsen (2024: Fig. 3.36 a) viser et eksempel på mykmattevegetasjon.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Plassering av mykmatter langs LM-TV Tørrleggingsvarighet

Mykmattenes plassering langs en gradient i varighet av vanndekning av markoverflata tilsvarer nedre del av landstranda i flom- og tidevannsbeltet (Edvardsen et al. 2024: Fig. 4.1).

Dette utgjør trinnene LM-TV_cd. Varigheten av vanndekning på markoverflata varierer mellom ca. 25 og 50 prosent av vekstsesongen (Malmer 1962, Økland 1989).

Mykmatter tilhører våtmarkssystemer, og avgrenses mot innsjøbunnsystemer ved at torvoverflata er vanndekt mindre enn 50 prosent av vekstsesongen.