Måleskala

DT* – Variabelen måles i tetthet eller antall. Valg av skala avhenger av kartleggingsformål.

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av tuestrenger innenfor et myrområde, og til å utfigurere strenger ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde (f.eks. Økland 1989: Fig. 27).

Om variabelen

Over tid vil ei myroverflate utvikle myrstrukturer, det vil si hydromorfologiske elementer som danner karakteristiske mønstre.

De mest typiske myrstrukturene på jordvannsmyr er flarker og strenger, på nedbørsmyr høljer og strenger. Flarker er avlange forsenkninger på ei jordvannsmyroverflate som er avgrenset (demt opp) av tørrere partier.

De tørrere partiene betegnes strenger når de er avlange og, liksom flarkene, tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning. Strenger på jordvannsmyr kan domineres av fastmatter eller av tuer. De tilsvarende strukturene på nedbørmyr er høljer og strenger.

Høljene omfatter per definisjon både mykmatter og fastmatter, slik at strenger på nedbørsmyr alltid er tuestrenger. En tuestreng på jordvannsmyr skal inneholde minst 80 prosent tuer.

Tuestrenger kan finnes på alle høgmyrtyper og karakteriserer torvmassivenhetene TM-B05 Strengmyr og TM-E03 Strengblandingsmyr.

Eksempel

Lyngstad et al. (2023: Fig. 21, 36 og 54) er eksempler på tuerstrenger i henholdsvis TM-B05 Strengmyr, TM-E03 Strengblandingsmyr og TM-H06 Eksentrisk høgmyr.

Utbredelse og forekomst

Tuestrenger finnes på myrer i hele landet, men er høyere og skarpere avgrenset fra flarker og høljer i områder med stor frostvirkning, det vil si i høyereliggende, svakt kontinentale områder med tynt snødekke om vinteren.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Dannelse av fastmattestrenger Se utfyllende opplysninger om LO-FL Flark.