Måleskala

DT* – Variabelen måles i tetthet eller antall. Valg av skala avhenger av kartleggingsformål.

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til å angi forekomst og mengde av fastmattestrenger innenfor et myrområde, og til å utfigurere strenger ved detaljkartlegging av et avgrenset myrområde.

Om variabelen

Over tid vil ei myroverflate utvikle myrstrukturer, det vil si hydromorfologiske elementer som danner karakteristiske mønstre.

De mest typiske myrstrukturene på ei jordvannsmyr er flarker og strenger. Flarker er avlange forsenkninger på ei jordvannsmyroverflate, som er avgrenset (demt opp) av tørrere partier.

De tørrere partiene betegnes strenger når de er avlange og, liksom flarkene, tydelig orientert på tvers av myroverflatas helningsretning. Strengene kan domineres av fastmatter eller av tuer.

LO-SF Fastmattestreng inneholder minst 80 prosent fastmatter, mens LO-ST Tuestreng inneholder minst 80 prosent tuer. Fastmattestrenger er karakteristisk for torvmassivenheten TM-B04 Flarkmyr.

Eksempel

Lyngstad et al. (2023: Fig. 18–19) viser eksempler på TM-B04 Flarkmyr med fastmattestrenger.

Utbredelse og forekomst

Landformenheten TM-B04 Flarkmyr, og dermed også forekomsten av LO-SF Fastmattestreng, har sitt optimum i områder uten sterk frostvirkning, det vil si i sør- og mellomboreale bioklimatiske soner og oseaniske bioklimatiske seksjoner, men fastmattestrenger forekommer over det meste av landet. Snørike vintre som motvirker frostheving favoriserer fastmattestrenger framfor tuestrenger.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Dannelse av fastmattestrenger

Se utfyllende opplysninger om LO-FL Flark.