Kartleggingsenheten omfatter semi-naturlig eng på ikke-torvproduserende våtmark. Tidligere ble våteng både benyttet til slått og husdyrbeite, men i dag er beite det vanligste. Våtenger har trolig først og fremst oppstått ved rydding av trær og busker og gradvis omforming av lite endret natur i flombeltet, for eksempel på elvesletter og langs bekker, til semi-naturlig våteng. Sannsynligvis har utgangspunktet først og fremst vært NA-VF02 Strandsumpskogsmark. Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvann gir høy jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. I våteng som er brukt til husdyrbeite er det oftest tydelig tråkkpreg slik at engene kan ha tuestruktur og flekker med naken gjørme i den bløte marka. Våtengene er ikke torvproduserende i motsetning til NA-VK01 Slåttemyr som er torvproduserende og har et mer velutviklet bunnsjikt med moser. Kartleggingsenheten forekommer på temmelig kalkfattig til svakt intermediær mark (LM-KA_bcd) og mer kalkkrevende arter som karakteriserer VK02-M005-02 Sterkt intermediær til litt kalkrik semi-naturlig våteng mangler. Den skilles fra NA-TK01 Semi-naturlig eng ved konstant høyt grunnvannsspeil og forekomst av arter som er tilpasset konstant våte forhold.