Kartleggingsenheten omfatter våtmark i områder med permafrost og sterk frostvirkning. Den opptrer i karakteristiske ring-, polygon- eller stripestrukturer der grovt substrat sorteres ut til sidene og finmaterialet blir liggende inne i strukturene. Finmaterialet består oftest av silt. Vanligvis er de fine sedimentene i oppfrysingsmark fastmark i hovedtypen NA-TC05 Oppfrysingsmark, men våtmark kan oppstå der hvor grunnvannet står høyt. Kartleggingsenheten kan består av nakne mineralsjordflekker eller spredt vegetasjon med forstyrrelsestolerante arter, blant annet en del moser. Artssammensetningen i kartleggingsenheten er lite kjent og synes å variere en del fra lokalitet til lokalitet. Oppfrysing bidrar til omrøring av finmaterialet og økt mineralnæringstilgang. Denne kartleggingsenheten forekommer på temmelig til ekstremt kalkrik mark (LM-KA-ghi). Svært kalkkrevende arter karakteriserer derfor i kartleggingsenheten i tillegg til arter fra mer kalkfattig oppfrysingsvåtmark (VE01-M005-01).