Forstørr

Kartleggingsenheten omfatter dype kilder med tydelig torvdannelse. Kilder er oppkommer eller grunnvannsframspring der vanntilførsel og vanntemperatur er mer eller mindre stabil gjennom året. Kildevannet kommer fra hulrom i fast fjell og har temperatur nær årsmiddeltemperaturen på stedet. Vannet er også friskt oksygen- og mineralnæringsrikt. Kildene dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal og nedre del av lavalpin biogeografisk sone, men kan også finnes i lavlandet. De finnes ofte i tilknytning til annen våtmark, for eksempel i overkant av bakkemyr (TM-B03). Torvmarkskilder har tykke mosematter og skilles fra grunnkilder ved at sistnevnte er dominert av sand, grus og spredte steiner, og mer spredt mose- og karplantevegetasjon. Mosedekket i torvmarkskilder består av et relativt begrenset utvalg spesialtilpassede arter. Disse kan danne mer eller mindre reine bestander. Eksempler i klart kalkrike kilder er for eksempel kalktuffmose Palustriella commutata, fjærtuffmose Palustriella decipiens og brunklomose Scorpidium cossonii. I de kalkrike kildene kan arter som sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, kastanjesiv Juncus castaneus og gulsildre Saxifraga aizoides forekomme. Forekomst med de mest kalkkrevende artene skiller denne kartleggingsenheten fra VC02-M005-02 Sterkt intermediær til litt kalkrik torvmarkskilde og VC02-M005-01 Litt kalkfattig til svakt intermediær svak eller ustabil torvmarkskilde.