Kartleggingsenheten omfatter fossile grus-, stein- og blokkstrender som er hevet over fjærebeltet på grunn av landheving. Den er i langsom primær suksesjon mot skogsmarkspreget vegetasjon. Grovt substrat, oftest sterk vindeksponering og uttørking på grunn av gode dreneringsforhold i løsmassene medfører at det vil ta lang tid å nå ettersuksesjonstilstanden. Kartleggingsenheten har oppstått ved at sedimenter tidligere avsatt av breer eller breelver har blitt erodert av bølger da løsmassene lå i fjærebeltet på eksponerte strender. Finmateriale ble fraktet vekk, mens grovere substrat ble liggende igjen. På grunn av landheving har så de tidligere strandlinjene blitt hevet over fjærebeltet. Fossile strandlinjer kan i noen tilfeller forekomme flere kilometer innover land. Kartleggingsenheten er i langsom suksesjon, men artssammensetningen indikerer skogsmarkspreg med en del busker og trær i tillegg til lyngvekster, urter og gress. Jordsmonnet er gjerne tynt og lite utviklet og vegetasjonen er spredt, ofte i adskilte kloner, mens etablert skogsmark har mer sammenhengende vegetasjon med jevnere fordeling av artene. Kartleggingsenheten har heller ikke utviklet skogsmarksegenskaper som kjennetegner NA-TB01 Fastmarksskog, det vil si langvarig innflytelse fra tresjiktet, død ved, mykorrhiza-relasjoner, osv.