Kartleggingsenheten består av grotter, det vil si naturlige hulrom i berg under jordoverflata i kalkfattige bergarter. Den omfatter ytre og midtre deler av grotta, men ikke de innerste mørke delene. Dype indre deler av grotter utvikles først og fremst i karstgrotter, og dype grotter inngår derfor i kartleggingsenheten TC02-M005-05. I de ytre delene av grottene er lysforholdene tilstrekkelig til at en del moser og lav kan leve der, men artsantallet avtar gradvis ettersom lyset svekkes innover i grottene. I de indre mørke delene (LM-GS_dy) er forholdene stabile med relativt jevn temperatur og luftfuktighet gjennom hele året. Norske grotter huser noen få arter, som foretrekker grottemiljø, mens arter som utelukkende finnes i grotter knapt finnes i Norge (se utdyping under hovedtypen). En del arter bruker grotter i deler av året for eksempel til vinterdvale. Kartleggingsenheten skilles fra TC02-M005-05 på grunnlag av bergartens kalkinnhold.