Kartleggingsenheten er en engpreget, relativt åpen skog karakterisert av tørketolerante lyng, urter og gress. Den forekommer på temmelig til ekstremt kalkrik mark (LM-KA_ghi), som også er litt til ekstremt tørkeutsatt (LM-UF_efgh). Den inkluderer også tørkeutsatte fuktmarksutforminger (LM-VM_bc), som er mest vanlig i oseanisk klima. Den friskeste delen (LM-UF_ef) kan ha et forholdsvis frodig feltsjikt med en del urter og gress, mens den tørreste delen (LM-UF_gh) har et sterkere innslag av tørketolerante lyng- og lavarter. Den finnes først og fremst på nokså tørr mark, men skilles fra TB01-M020-05 Lyng- og lav-lågurtskog ved å ha høyere kalkinnhold i marka. Jordsmonnet er oftest et tynt brunjordsprofil, som kan inneholde mye stein og grus, for eksempel kalkgrus og leirskifer. Den kan opptre som ganske åpen furuskog med kant mot NA-TA02 Åpen grunnlendt mark. Kartleggingsenheten kan være artsrik. Mange av de samme artene fra tørre, men mer kalkfattige skogtyper kan forekomme. I tillegg opptrer svært kalkkrevende og tørketolerante arter. Dette skiller kartleggingsenheten fra mer kalkfattige og friskere skogtyper, blant annet TB01-M020-05 Lyng- og lav-lågurtskog, der disse artene mangler eller bare forekommer svært spredt og mer tilfeldig. I bunnsjiktet inngår kalkkrevende og nokså tørketolerante moser, mens lav øker i mengde i den tørreste typen og mot kontinentale strøk. Sterkt kalkskogtilknyttede sopper kan også forekomme i kartleggingsenheten. Disse er gode skillearter mot mer kalkfattige naboenheter. Den tørkeutsatt fuktskogstypen som også inngår i kartleggingsenheten opptrer gjerne på grunn jord over skrånende berg i områder med fuktig klima. Her er den utsatt for uttørking i perioder med langvarig tørke samtidig som stadig tilførsel av kalkrikt sigevann gir typen et fuktmarkspreg. Fuktskogen karakteriseres derfor av klart kalkkrevende arter fra tørr kalkrik skog i kombinasjon med fuktmarksarter og arter som er tilpasset et vekselfuktig miljø med en kombinasjon av fuktig mark og periodevis uttørking. Også i denne kartleggingsenheten kan blåtopp Molinia caerulea inngå sammen med arter som for eksempel hårstarr Carex capillaris, kornstarr Carex panicea, brudespore Gymnadenia conopsea og vill-lin Linum catharticum. I bunnsjiktet inngår flere torvmoser Sphagnum spp. Kartleggingsenheten kan også forekomme på mer fattig berggrunn med tilførsel av klart kalkrikt sigevann som periodevis tørker ut. Furu Pinus sylvestris er vanlig i tresjiktet. I boreonemoral sone kan varmekjære løvtrær og busker inngå i tre- og busksjiktet. I nordboreal sone er bjørk Betula pubescens vanlig i tresjiktet.