Kartleggingsenheten omfatter sedimentbunn i elver og bekker i alle størrelser som renner i løp under bakken, dvs. i grotter over sedimentbunn. De fleste underjordiske løp finnes i forbindelse med karst, dvs. oppløsningsformer i kalkrike og lettløslige bergarter. På grunn av lysmangel, finnes ikke vannplanter i grotter. De norske grottene har også en svært sparsom fauna. Til nå er det registrert og noenlunde godt dokumentert om lag 2 000 grotter, hvor av rundt 600 er lengre enn 100 m.
Identifisering
Vannprøve, vurdering av sedimentbunn og grotteoverheng.
Utbredelse og forekomst
Grotter finnes spredt over hele landet, hovedsakelig i områder med kalkrik berggrunn, som marmor og kalkstein. Antall grotter er desidert størst i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Grotter finnes i alle høydenivåer, fra havnivå til høyfjellet.
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er ny i NiN versjon 3.0.