Kartleggingsenheten omfatter noe kalkfattig til svært kalkrik (KA_cdefghi) fastbunn i humøs elv (HU_bcy) elver og bekker i alle størrelser, dvs. substrat med kornstørrelsesdiameter større enn det en 20-årsflom greier å flytte på. Substratet for fastbunn skal med andre ord være relativt stabilt over en periode på minst 20–25 år. Når grensen mellom fastbunn og sedimentbunn skal trekkes i en elv må både dominerende kornstørrelse (DK), middelvannføring (VA), elveløpshelning (HE) og flomvannføring (FV) vurderes. I svært roligflytende elver og bekker med liten flomvannføring, kan dominerende kornstørrelser for fastbunn være ned mot 64 mm (DK_D). Vanligvis vil grensen mellom sedimentbunn og fastbunn gå ved stor stein og blokk (256 mm) i elver med noe fall og middelvannføring tilsvarende mellomstor elv (VA_5). Siden det er flomvannføringen som ofte bestemmer dominerende kornstørrelse i en elv, vil dette si en flomvannføring mellom 10 og 100 m3 s‒1 (FV_3) i en noe bratt elv (HE_8). Summen av alle disse variablene som påvirker kornstørrelse i elv er uttrykt gjennom variabelen vannforstyrrelsesintensitet (VF), som også brukes for å definere hovedtypen. Kornstørrelse 256 mm tilsvarer temmelig eksponert (VF_f). Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, typisk med fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. I små elver og bekker forekommer OA01-E-07 ofte i mosaikk eller sammensatt med NA-OA02 Elvesedimentbunn. Ofte med sparsom vegetasjon av elvemose eller påvekstalger.