Kartleggingsenheten omfatter finkornet moderat kalkrik (KA_efg) bunn med høyt innhold (>10 %) av delvis nedbrutt og sedimentert organisk materiale, såkalt dy og gytje (ST_F). Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer. Kartleggings-enheten inneholder derfor ofte få plantearter, men på lokaliteter med litt fastere bunn kan det forekomme en del vannplanter, både langskuddsvegetasjon og kransalger. Spesielt i innsjøer med kalsiuminnhold over 10 mg Ca/l (KA_g) kan det forekomme mye vannplanter. Moderat kalkrik berggrunn med tilhørende løsmasser av fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer i nedbørfeltet , kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. De mest kalkrike lokalitetene (15 til 20 mg Ca/l) kan ha kalkrik skifer, dolomitt og marmor i nedbørfeltet. Innsjøer som ligger på marine avsetninger, vil også kunne ha innsjøbunn med denne kartleggingsenheten.
Identifisering
Vannprøve og vurdering av substratet, som skal ha høyt innhold av dødt, delvis nedbrutt organisk materiale.
Utbredelse og forekomst
Moderat kalkrik dy og gytje forekommer i mindre innsjøer, tjern og dammer (SM_e) i områder med stor produksjon av organisk materiale. Vanligst i skogsområder (barskog) med myr i og kalkrike bergarter i nedbørfeltet, men forekommer også i fjellet med mye myr og tilsvarende berggrunn.
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for KA Kalkinnhold og substrat av dy og gytje. Overgangen mot LB02-C-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø finner sted når dekningsgraden overskrider 25 %.
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er uendret og tilsvarer L7-C-3 Moderat kalkrik innsjøbunn med dy og gytje i NiN versjon 2.3.