Kartleggingsenheten omfatter sonen med fast bunn i strandkanten, som kan tørrlegges i perioder. Denne sonen er vanligvis helt uten vegetasjon. Bunnen kan bestå av fast fjell eller blokker som vind eller strømninger ikke greier å flytte på. Det betyr ofte stein som er større enn 256 mm i bølgepåvirkede innsjøer, og oppover i kornstørrelse til fast fjell. I innsjøer hvor fastbunnen har sin opprinnelse i fluviale prosesser, er ofte stein og blokker avrundet. Kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfeltet, typisk med fyllitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskifer, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. Bølgeeksponeringen gjør at det sjelden finnes finsediment i den eksponerte strandkanten. Finsedimentene er som regel vasket nedover på de dypere partiene i innsjøen.