NA-MC03 Litoralbassengbunn omfatter vannforekomster som er fysisk avgrenset fra bunnsystemene utenfor, men som med jevne eller ujevne mellomrom tilføres havvann. Hovedtypen kjennetegnes av at den ikke har permanent utløp til (og innløp fra) de marine vannmassesystemene utenfor. Litoralbasseng kan variere mye i størrelse, fra de minste pyttene i hvert fall til opp til liten sjø (LM-SM Vannforekomststørrelse, basistrinn LM_defghi, det vil si overflateareal opp til over 0,05 km2). Topografien, eksponeringsgraden og tidevannsvekslingen bestemmer hvilke basseng langs kysten som blir litoralbasseng, hvilke som blir innsjøbasseng og hvilke som blir poller. Litoralbasseng kjennetegnes av stor miljøvariasjon, for eksempel i finmaterialinnhold i bunnsedimentene. Saltholdigheten og temperaturen varierer mye mer enn i andre marine bunnsystemer. Saliniteten avtar når det tilføres mye ferskvann (f.eks. ved snøsmelting eller mye nedbør) og øker ved langvarig sommertørke. I store, dype litoralbasseng i geolitoralbeltet på eksponerte strender, som er skilt fra havet av en terskel like over flomålet, skiftes noe av vannet utved hvert tidevannsskifte. Slik bunn kan være dominert av tangarter og ha en artssammensetning som ikke skiller seg veldig mye fra NA-MA05 Eufotisk saltvanns-sedimentbunn. I mindre litoralbasseng der vannet skiftes ut sjeldnere, kan tarmgrønske Ulva intestinalis og grønndusk-arter *Cladophora* spp. forekomme rikelig. Temporære litoralbassengbunn preges av kraftig artsuttynning.