NA-MC01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn finnes på steder langs kysten der fast fjell og stabile substrater regelmessig tørrlegges og vannet er brakt, det vil si der saltholdigheten det meste av tiden er mellom 0,5 og 18 ‰. Dette er steder med sterk og vedvarende ferskvannspåvirkning. Vanligvis styres tørrleggingen av tidevannssyklusen, men den påvirkes også av meteorologiske forhold som atmosfærisk trykk og vind. Utstrekningen av naturtypen påvirkes av forskjeller i tidevannsamplitude, terrenghelning og meteorologiske forhold. På Sørlandet og ØstIandet er tidevannsamplituden liten, helt ned mot 20–25 cm. I perioder med ekstreme atmosfæriske forhold (høytrykk og lavtrykk, kombinert med vind), overstyrer de meteorologiske forholdene tidevannsforskjellen. Da kan vi få langvarig lav vannstand ved kraftige høytrykk og tilsvarende langvarig høy vannstand ved ekstreme lavtrykk. Nedre grense for NA-MC01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn settes ved nedre fjæremål (middel spring lavvann) mens øvre grense settes der dominans av saltvannstilknyttede arter avløses av dominans av fastmarksarter. Den eksakte plasseringen av øvre grense avhenger av bølgeeksponeringen; jo sterkere eksponering, desto lengre opp i fjærebeltet går grensen. Hovedtypen har samfunn av flerårige alge- og dyrearter. Hvor varige disse samfunnene er, avhenger av ferskvannspåvirkningen. Artstilfanget av alger og marine dyr avtar med avtagende saltholdighet, mens tilfanget av ferskvannsarter øker. Få arter er spesifikt knyttet til brakkvann.
Definisjon
NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn er en miljøstressbetinget hovedtype på marin fastbunn i tidevannsbeltet. Den omfatter brakkvann, det vil si at LM Marin salinitet er definerede LKM med basistrinn mellom LM-SA_b ultrabrakt og LM-SA_e brakt. Begrensningen til tidevannsbeltet innebærer LM-TV Tørrleggingsvarighet mellom LM-TV_a nedre hydrolitoral og LM-TV_h øverste geolittoral.NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn er en miljøstressbetinget hovedtype på marin fastbunn i tidevannsbeltet. Den omfatter brakkvann, det vil si at LM Marin salinitet er definerede LKM med basistrinn mellom LM-SA_b ultrabrakt og LM-SA_e brakt. Begrensningen til tidevannsbeltet innebærer LM-TV Tørrleggingsvarighet mellom LM-TV_a nedre hydrolitoral og LM-TV_h øverste geolittoral.
Utbredelse og forekomst
Hovedtypen er relativt sjelden, og begrenset til steder som kombinerer fast fjell og stabile substrater med kontinuerlig sterk ferskvannspåvirkning, det vil si brakkvann der saltholdigheten det meste av tiden er under 18 ‰. Den er kjent fra indre del av Drammensfjorden (Buskerud) og fra utløpet av Glomma i Fredrikstad (Østfold). Den finnes i hydrolitoralbeltet (vannstrand) og kan i teorien også finnes i geolitoralbeltet (landstrand) på mer eksponerte steder, men kombinasjonen av eksponert kyst og sterk ferskvannspåvirkning er i beste fall uvanlig. For øvrig finnes trolig kombinasjonen av miljøforhold som definerer hovedtypen spredt langs kysten.
Inndeling
Variasjon
Forvekslingsenheter
Relasjon til NiN 2.3
Denne hovedtypen er ny i NiN versjon 3. I NIN 2.3 inngikk variasjonen som omfattes av den i M3 Fast fjærebeltebunn sammen med det som i NiN 3 utgjør NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn.
Kunnskapsstatus
Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er svært mangelfull. Det er behov for systematisk innsamling av data som åpner for beregning av gradientlengder for antatt viktige LKM og testing av hypoteser om grunntypeinndeling.