Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr (bunndyr, småkreps og fiskeyngel) som lever i vann. Det er påvekstsamfunnet med tilhørende fauna som er grunnlaget for å skille ut helofyttsumpen som en egen hovedtype, og ikke selve artssammensetningen av helofytter. Makrohelofytter må i løpet av vekstsesongen oppnå en dekningsgrad på 25 % eller mer for å danne en MA-LB01 Marin helofyttsump. Store bestander av makrohelofytter forekommer først og fremst på mer beskyttede steder, på grunt vann eller på bunn som tørrlegges i korte perioder. Helofyttsump kan forekomme over et relativt vidt spekter av finkornete sedimenter, men kan ikke entydig predikeres ut fra miljøforholdene. Helofyttsump finnes over hele spekteret av variasjon i salinitet, fra ferskvann (NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump) til normalsalt vann. NA-MB01 Marin helofyttsump omfatter variasjonen fra ultrabrakt til nomalsalt vann i hydrolitoral- og sublitoralbeltene, det vil si på begge sider av tidevannsbeltets nedre grense. Helofytter er sumpplanter som er tilpasset et liv i eller i nær tilknytning til vann. De har luftekanaler i rot, stengel og/eller blad, rota eller rotstokken og kan stå mer eller mindre permanent i vann, mens blader og blomster "rager" opp i lufta. Helofyttbestandene domineres gjerne av en eller to arter. Enartsbestander er vanlig. De viktigste makrohelofyttene i saltvann er takrør Phragmites australis, pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani, havsivaks Bolboschoenus maritimus og havstarr Carex paleacea, stedvis også saltstarr C. Vacillans. En vanlig sonering er pollsivaks ytterst, deretter havsivaks og innerst havstarr. Takrør kan danne bestander i hele vertikalintervallet hovedtypen spenner over. I de ytre delene av helofyttsumpene kan det finnes innslag av arter som er typisk for undervannsenger (hovedtypene NA-MB02 Saltvanns-undervannseng og NA-MF01 Brakkvanns-undervannseng).