Afotisk saltvann-sedimentbunn. Løs afotisk bunn med kontinuerlig oksygentilgang. Leirholdig bunn på ca. 350 m dyp (Ingøydypet utenfor Finnmark), med muddersjørose Bolocera tuediae. Ei reke kan også ses i bildet.
NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn omfatter marine bunnsystemer under kompensasjonsdypet, på sedimenter som ikke er stabile nok til å ha varige samfunn av påvekstalger. Hovedtypens øvre grense ved kompensasjonsdypet, det vil si så langt ned som det er mulig for fotosyntetiserende fastsittende organismer å opprettholde varige populasjoner, er derfor en teoretisk grense. Hovedtypen omfatter variasjonen fra steder dominert av silt og leire via sanddominerte steder til steder dominert av grus og småstein. Variasjonen i substratets dominerende kornstørrelse bestemmes, i hvert fall i noen grad, av strømningsforholdene på stedet. Innholdet av organisk finmateriale varierer fra mer eller mindre fraværende (rein leir, silt, sand, grus og/eller stein) til bunn som nesten er fullstendig dominert av organiske sedimenter (hovedsakelig dy og gytje). Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna). Mengden infauna avtar og mengden epifauna øker med økende vannbevegelse og mot grovere og mer stabile sedimenter. Stedvis kan faunaen inneholde større, habitatdannende arter, f.eks. hornkoraller, sjøfjær-arter eller svamper. Med økende dyp finner det sted en gradvis artsutskifting og en gradvis reduksjon i arttilfanget innenfor de fleste dyregrupper. Denne gradvise reduksjonen i artsmangfoldet må ses i sammenheng med en tilsvarende gradvis reduksjon i næringstilgangen med økende dyp. Denne hovedtypen er totaldominerende på dyp havbunn og er sannsynligvis den av NiN-hovedtypene som har størst utstrekning.
Definisjon
NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn er normal hovedtype på marin sedimentbunn i det afotiske beltet, uten en strukturerende artsgruppe.
Utbredelse og forekomst
Havet utgjør 86% av hele Norges totale territoriale areal, og NA-MA06 Afotisk saltvanns-sedimentbunn dekker størstedelen av dette arealet. Hovedtypen finnes i alle norske havområder og er den arealmessig dominerende hovedtypen på dypt vann, det vil si under kompensasjonsdypet.
Inndeling
Variasjon
Ingen kjente LKM beskriver ytterligere observerbar variasjon (oLKM) innenfor hovedtypen.
Forvekslingsenheter
Relasjon til NiN 2.3
Denne hovedtypen tilsvarer M5 Afotisk marin sedimentbunn i NiN 2.3, men gruppa av komplekse miljøvarabler som er lagt til grunn for grunntypeinndelingen er endret og antallet grunntyper er redusert fra 38 til 31.
Kunnskapsstatus
Kunnskap om sammensetning av lokale komplekse miljøvariabler og viktigheten av dem for å beskrive variasjonen i artssammensetningen er relativt godt kjent, blant annet ved analyse av videotransektdata fra MAREANO og analyser av generalisterte artslistedata fra Søre Sunnmøre. Kunnskapsstatus blir gradvis dårligere mot større dyp og er særlig svak for dyp under 2000 m.