Fast saltvanns-fjærebeltebunn, dominert av grisetang Ascophyllum nodosum. Soneringen på bildet er typisk for fjæresone på relativt beskyttet fjellgrunn. Osen i Nord-Gutvik (Gutvik, Leka, Nord-Trøndelag).
Definisjon
NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn er normal hovedtype på marin fastbunn i tidevannsbeltet, uten en spesifikk strukturerende artsgruppe.
Utbredelse og forekomst
Hovedtypen finnes på overgangen mellom sjø og land langs hele norskekysten, der det finnes hardbunn med fjell og stabile substrater. Hovedtypeforekomstenes lokale utstrekning kan variere mye, fra en meter breie belter langs land til større, sammenhengende områder. Hovedtypen finnes i hydrolitoralbeltet (vannstrand), oftest også langt opp i geolitoralbeltet (landstrand), fra helt bølgebeskyttede til ekstremt eksponerte områder, på bergknauser og loddrette vegger, og fra områder uten ispåvirkning til områder med disruptiv isforstyrrelse. Hovedtypen dekker størst andel av kystlinjen på sterkt eksponerte steder langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge. Der har den også størst vertikal utstrekning (men minst horisontal utstrekning), dels på grunn av at sterk eksponering gjør at hovedtypen strekker seg høyere opp i fjærebeltet, dels fordi tidevannsforskjellen er størst i dette området. Grunntypene innenfor NA-MA01 Fast saltvanns-fjærebeltebunn opptrer ofte flekkvis, mosaikkpreget eller i smale belter mellom hovedtypens nedre og øvre grense i tidevannsbeltet.
Inndeling
Variasjon
Forvekslingsenheter
Relasjon til NiN 2.3
Denne hovedtypen tilsvarer delvis M3 Fast fjærebelte-bunn i NiN 2.3. Den tilsvarende hovedtypen i NiN 2.3 inneholdt også det som i NiN 3 er skilt ut som en egen hovedtype, NA-MC01 Fast brakkvanns-fjærebeltebunn.