Områdene har bratte åser eller ‘restfjell’ som står høyere enn kystslettelandskapet omkring, med en brem av lavt/flatt land omkring. Typen omfatter områder på kystsletta med tilhørende grunne marine områder som ikke er direkte eksponert mot åpent hav. Sammenlignet med områder på ytre kyst, har landområdene i typen større grad har ‘innlandsegenskaper’ i form av større nedbørfelt, forekomst av vassdrag, økt arealbruksintensitet, m. m. Landskapet er tydelig preget av menneskelig arealbruk, med et større tettsted, småby eller konsentrasjoner av fritidsbebyggelse med høy bygningstetthet.