MV-B07 Stabilisert iskaldt fjord-dypvann er den mest ekstreme varianten av kaldt fjordbunnvann, som finnes i noen fjorder langs vestkysten av Spitsbergen. De spesielle forholdene skapes ved at bunnvannet dannes lokalt når sjøvann i gruntområdene langs fjordbassengets bredder avkjøles på høsten og isen etter hvert legger seg på fjorden.
Når saltvann fryser til is, er det fortrinnsvis vannet som fryser. Derfor er saltholdigheten i fersk hav-is lavere enn i havvannet, typisk omkring 20 ‰. Etter hvert som hav-isen blir eldre, trekkes mer salt ut av isen og saltholdigheten reduseres ned mot 10 ‰ og lavere. Vannet under isen blir derfor saltere når iskappa legger seg. Da øker tettheten i vannet og det tunge, salte, kalde vannet synker ned til bunnen. At denne vannmassen dannes lokalt, indikeres av at saltholdigheten er høyere enn i kystvannet utenfor terskelen. Denne bunnvannsdannelsen skjer hvert år og sikrer at oksygenforholdene er gode, spesielt fordi kaldt vann løser mer oksygen enn varmt vann.
Eksempel
Typiske, godt undersøkte eksempler på MV-B07 Stabilisert iskaldt fjord-dypvann er Magdalenefjorden (Węsławski et al. 2011) og van Mijenfjorden (Schei et al. 1978) på vestkysten av Spitsbergen. Sistnevnte har en svært grunn terskel (ca. 15 m) som fører inn til et stort basseng med største dybde omkring 150 m. Disse fjordene kan forbli islagt til uti juli. I Magdalenefjorden er det målt minusvann med saltholdighet omkring 35 ‰ og stabile temperaturer ned mot –1,8 °C (som er saltvannets frysepunkt ved normal saltholdighet og normalt trykk).
Utbredelse og forekomst
Stabilt iskaldt "minusvann" (temperaturer oftest under –1,0 °C) er observert i fjorder på vestkysten av Spitsbergen. Det er uklart hvor vanlig dette fenomenet er.
Relasjon til NiN 2.3
Hovedtypen er ny.
Kunnskapsstatus
3 – akseptabel
Utfyllende opplysninger
Vannets egenskaper og sirkulasjonssystemene i fjord-vannmassene er beskrevet i større detalj av Edvardsen et al. (2024).
Kilder
Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.
Schei B, Eilertsen HC, Falk-Petersen S, Gulliksen B og Taasen JP (1979) Marinbiologiske undersøkelser i Van Mijenfjorden (Vest-Spitsbergen) etter oljelekkasje ved Sveagruva 1978. Tromura Naturvitenskap 2: 1-50.
Węsławski JM, Kendall MA, Włodraska-Kowalczuk M, Iken K, Kędra M, Legezynska J og Sejr MK (2011) Climate change effects on Arctic fjord and coastal macrobenthic diversity –observations and predictions. Marine Biodiversity 41: 71-85.