MV-A01 Kystvann betegner vannmasser med varierende salinitet, som strømmer nordover langs kysten av det norske fastlandet. En tilsvarende, men kaldere kystvannstrøm går langs vestkysten av Spitsbergen.
Opprinnelsen til kystvannet langs det norske fastlandet er strømmen av lett, ferskvannsinnblanet overflatevann, den den baltiske strømmen, som kommer fra Østersjøen, passerer gjennom Øresund og de danske bæltene og kommer inn i Skagerrak via Kattegat. Saltholdigheten i dette vannet varierer med årstid og ferskvannstilførsel fra smeltevann og nedbør, og er omkring 10 ‰ sør i Østersjøen, 20 ‰ i Kattegat og 25-30 ‰ i overflatelagene øst i Skagerrak. Høyere temperatur og lavere saltholdighet forklarer hvorfor vannet fra Østersjøen legger seg i et ca. 200 m tykt lag over det atlantiske vannet (MV-A02 Atlantisk vann) som transporteres inn mot norskekysten med Den nordatlantiske strømmen ("Golfstrømmen"). I møte med atlanterhavsvannet og ferskvann fra norske elver og fjorder tynnes østersjøvannet gradvis ut og den baltiske strømmen blir til kyststrømmen som følger hele norskekysten og fortsetter østover langs Russlands nordkyst (Fig. MV-1). Mens atlantisk vann har nær konstant saltholdighet og temperatur året rundt, sørger ferskvannstilførselen for at kystvannets saltholdighet ikke overskrider 35 ‰ og at temperaturen i kystvannet varierer mye gjennom året.
Den arktiske vannmassen (MV-A03 Arktisk vann) som dominerer i Barentshavet nord for Hopen har saltholdighet under 34,9 ‰ og temperatur mellom –0,5 og 2 °C. På sin veg sørover langs østkysten av Spitsbergen tilføres dette vannet ferskvann fra land, først og fremst fra store breelver, og blir til en kyststrøm langs vestkysten av Spitsbergen, mellom den atlantiske strømmen og land (Fig. MV-1). Som kystvannet langs norskekysten, kjennetegnes dette "arktiske kystvannet" av lavere saltholdighet og større temperaturvariasjon gjennom året enn atlanterhavsvannet.
Utbredelse og forekomst
Kystvann omfatter vannmassene langs hele norskekysten, utenfor fjordmunningene og fra land omtrent til kanten av kontinentalsokkelen. Vannmassetypen omfatter også vannstrømmen langs vestkysten av Spitsbergen ("arktisk kystvann").
Variasjon
Kystvannet langs vestkysten av Spitsbergen ("arktisk kystvann") er mye kaldere enn kystvannet langs det norske fastlandet. Det skyldes at de to forekomstene av kystvannmasser har forskjellig opphav og forekommer i ulike klimasoner.
Forvekslingsenheter
MV-A01 Kystvann og MV-A02 Atlantisk vann
Det atlantiske vannet føres ved Den nordatlantiske strømmen ("Golfstrømmen") inn i Norskehavet og Skagerrak, og videre nordover og nordøstover inn i Grønlandshavet og Barentshavet. Denne vannmassen har saltholdighet over 35,0 ‰ og relativt konstant temperatur året rundt – ca. 8 °C i sør og ca. 2 °C når det passererer Svalbard. Kystvannet har lavere salinitet enn 35 ‰ og har stor årstidsvariasjon. Om sommeren er kystvannet varmere enn det atlantiske vannet, om vinteren er det oftest kaldere.
MV-A01 Kystvann og MV-A05 Arktisk vann
Vannet som strømmer nordover langs vestkysten av Spitsbergen har sitt opphav i arktisk vann (MV-A05) fra Polhavet, men får nye egenskaper på grunn av tilførselen av vann fra tallrike breelver og fra Den nordatlantiske strømmen. Større variabilitet gjennom året, både med hensyn til temperatur og salinitet, er grunnen til at denne vannmassen blir karakterisert som en kystvannmasse i NiN. Den blir imidlertid iblant beskrevet som en arktisk vannmasse. Forskjeller fra kystvannmassene langs Fastlands-Norge med hensyn til opphav og temperatur gjør at den også kunne være beskrevet som en egen vannmasseenhet.
Relasjon til NiN 2.3
Hovedtypen er ny.
Kunnskapsstatus
4 - god
Utfyllende opplysninger
Vannets egenskaper og sirkulasjonssystemene i havvannmassene er beskrevet i større detalj av Edvardsen et al. (2024).
Kilder
Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.