Tynesslættet i Øvre Forra, Levanger, Trøndelag.
Skillet mellom minerogen og ombrogen markvæte er fundamentalt, og dette er grunnlaget for å skille mellom minerogene torvmassivgrupper på den ene siden, og ombrogene torvmassivgrupper på den andre siden. De minerogene torvmassivgruppene skiller vi fra hverandre på bakgrunn av forskjeller i vannets opphav og bevegelse, og kildetorvmassiv skiller seg ut gjennom konstant tilførsel av kildevann. Kildevann har et annet mineralinnhold og en annen pH og temperatur enn vann med annet opphav.
Utbredelse og forekomst
Kildetorvmassiv forekommer spredt over hele landet, og er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_c til RM-SO_e). Kildetorvmassiv er vanlig i Europa og andre deler av verden.
Inndeling
Det er én torvmassivenhet i gruppa kildetorvmassiv: TM-C01 Torvkilde.
Forvekslingsenheter
Det er ingen torvmassivgrupper som er lette å forveksle med TM-C Kildetorvmassiv.
Relasjon til NiN 2.3
Denne enheten er ny i NiN versjon 3.
Kilder
Dahl, E. (1957). Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. Skrifter Norske Videnskaps-akademi Oslo Mat.-Naturv. klasse 1956-3: 1-374.Flatberg, K.I. (1970). Nordmyra, Trondheim. Aspekter av flora og vegetasjon. 1. Vegetasjon. Hovedfagsoppg. Univ. Trondheim. 183 s. Upubl.Moen, A. (1970). Myr- og kildevegetasjon på Nordmarka – Nordmøre. Hovedfagsoppgave Univ. Trondheim. 245 s. Upubl.Moen, A. (1990). The plant cover of the boreal uplands of Central Norway. I. Vegetation ecology of Sølendet nature reserve; haymaking fens and birch woodlands. Gunneria 63: 1-451. Moen, A. (2001). Kildevegetasjon. I E. Fremstad og A. Moen (red.), Truete vegetasjonstyper i Norge (s. 125-128). NTNU Vitensk. mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.Nordhagen, R. (1943). Sikilsdalen og Norges fjellbeiter: en plantesosiologisk monografi. Bergens museums skrifter 22: 1-607.Sootholtet, K. (1981). Vegetasjon og økologi i kilder på Grønsenknipa, Vestre Slidre, Oppland. Hovedfagsoppg. Univ. Oslo. 156 s. Upubl.Warncke, E. (1980). Spring areas: ecology, vegetation and comments on similarity coefficients applied to plant communities. Holarct. Ecol. 3: 322-308.