Vulkankjegler er høyder av vulkansk opprinnelse. Høyden på kjeglene varierer fra et få ti-talls meter til flere tusen meter, og diameteren fra noen hundre meter til flere ti-talls kilometer. Vulkankjeglene har som regel et sentralt krater som skaper en fordypning på toppen av kjeglen. Kjeglene har et nært symmetrisk profil, med flanker som ofte er svakt konkave. En vulkankjegle blir dannet ved oppbygning av lava og/eller vulkanske bruddstykker,tefra rundt en vulkansk krater.
Utbredelse og forekomst
Forekommer på Jan Mayen
Kunnskapsstatus
Vi har god kunnskap om form, dannelse og utbredelse av denne landformen
Relasjon til NiN 2.3
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3IK-VU Vulkan i NiN versjon 2.3
Kilder
Lyså, A, Larsen, E, og Hiksdal, A, (2022) JAN MAYEN, kvartærgeologisk kart M 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse
Eksempel
Beerenberg på Jan Mayen er en stratovulkan med en vulkankjegle med diameter på rundt 15 km og høyde på 2277 meter over havet og 5300 meter over havbunnen.
Variasjon
Formen til vulkankjeglene avhenger noe av styrken til vulkanutbruddet. Eksplosive vulkaner med store utbrudd av tefra gir bratte, men relativt små kjegler, mens vekselvis utbrudd av lava og tefra gir den klassiske vulkankjeglen karakteristisk for stratovulkaner, med bratt topp-parti som gradvis blir slakere nedover flankene .