Pockmarkområde i Barentshavet.
Et pockmark er en sirkulær eller oval fordypning i finkornet sedimentbunn. Pockmark varierer i størrelse fra noen meter til over en kilometer i diameter. De forekommer som regel i grupper, enten innenfor en og samme finkornete avsetning eller på rekke, f.eks. langs en forkastning/sprekk eller berggrunnsgrense. Pockmark dannes som resultat av lekkasje eller utblåsing av gass og, eller væske fra havbunnen.
Utbredelse og forekomst
Pockmark finnes over hele kontinentalsokkelen og også i norske fjorder. Det er anslått at det finnes flere hundre millioner pockmark på norsk kontinentalsokkel.
Forvekslingsenheter
FL-N04 Pockmark er relativt enkle å gjenkjenne.
Kunnskapsstatus
Pockmark er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Utbredelsesområde er relativt godt kjent, men store deler av havbunnen er fortsatt ikke kartlagt.
Relasjon til NiN 2.3
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3IK-UG Utstrømmingsgrop i NiN versjon 2.3.
Kilder
Rise, L, Bellec, V K, Chand, S og Bøe, R (2015) Pockmarks in the southwestern Barents Sea and Finnmark fjords. Norwegian Journal of Geology 94: 263-282. Bøe, R, Rise, L og Ottesen, D (1998) Elongated depressions on the southern slope of the Norwegian Trench (Skagerrak): morphology and evolution. Marine Geology 146: 191-203.
Eksempel
Det finnes utallige eksempler på pockmark både i fjordene og på kontinentalsokkelen. I Barentshavet for eksempel finnes tette felt av pockmark over store områder. I Nordsjøen er det også mange både inaktive og aktive pockmark. Mange av disse dannes ved lekkasje av termogen gass fra dypereliggende olje- og gassreservoarer.
Variasjon
Det finnes både aktive og inaktive pockmark i norske fjorder og havområder. De fleste pockmark på havbunnen i Barentshavet er inaktive, og ble dannet i en periode etter siste istid da havbunnen ble varmet opp av varmere vannmasser. Dette førte til at gasshydrater i havbunnen tinet, og pockmark ble dannet, enten ved sakte utsiving av metangass, eller ved eksplosive utbrudd. I fjordene og langs kysten er det mange aktive pockmark som dannes ved utstrømming av grunnvann under trykk, eller som resultat av nedbryting av biologisk materiale, noe som danner metangass.