Havbunnsstrømrenner på Malangsgrunnen utenfor Troms. Rennene går parallelt med bunnstrømmene.
Havbunnsstrømrenner er avlange, opptil flere meter dype og flere kilometer lange forsenkninger i havbunnen. De dannes parallelt med strømretningen. Bunnen av strømrenner består ofte av grovkornete sedimenter som grus. Rennene dannes der det er sterk bunnstrøm som eroderer/fjerner finkornete sedimenter. Finere sedimenter, som sand, er enkelte steder avsatt mellom havbunnsstrømrennene.
Utbredelse og forekomst
Havbunnsstrømrenner er vanlige på bankene langs kysten og i grunne sokkelområder med sterke bunnstrømmer, for eks. i Nordsjøen.
Forvekslingsenheter
FL-M06 havbunnsstrømrenne kan i enkelte tilfeller forveksles med FL-M04 strømgrop. Det er også mulig å forveksle strømrenner med FL-H15 isfjellpløyespor og glasiale lineasjoner, og forsenkninger mellom FL-I10 strandvoller på bankene langs norskekysten der det har vært havnivåstigning.
Kunnskapsstatus
Havbunnsstrømrenner er relativt godt kjent og beskrevet i litteraturen.
Relasjon til NiN 2.3
Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3.
Kilder
Bellec, V K, Bøe, R, Rise, L, Slagstad, D, Longva, O og Dolan, M F J (2010) Rippled scour depressions on continental shelf bank slopes off Nordland and Troms, North Norway. Continental Shelf Research 30: 1056-1069. https://doi.org/10.1016/j.csr.2010.02.006 Belderson, R H, Johnson, M A og Kenyon, N H (1982) Bedforms. I Stride, A H (Red.) Offshore Tidal Sands: Processes and Deposits. Chapman & Hall, London: 27-57.
Eksempel
Havbunnsstrømrenner finnes blant annet på bankene langs norskekysten, for eks. Malangsgrunnen, og i Nordsjøen. På Malangsgrunnen ser en strømrenner som er opptil 3 km lange, 300 m brede og 1 m dype som følger hovedstrømretningen langs bunnen. På kanten av grunnen dreier de parallelt med at strømmen dreier.
Variasjon
Havbunnsstrømrenner kan være fra noen få desimeter til flere meter dype, opptil noen titalls meter brede, og noen titalls meter til flere kilometer lange. De er vanligvis rette til svakt buktende, og splittes ofte opp og møtes igjen i lengderetningen.