Flomskredvifte ved Tungastølen. Veitastrond, Sogn og Fjordane.
Flomskred kan enten starte som en utglidning i vannmettede løsmasser på en skråning eller gjennom kraftig erosjon i et bratt elve- eller bekkeløp og beveger seg som en massestrøm med en blanding av vann og usortert materiale. Mengdeforholdet mellom fast materiale og vann kan være veldig varierende. Skredtypen graver gjerne ut kanaler eller skredløp i løsmasser som morene eller rasmateriale. Skredløpet avsluttes med gradvis økende avsetning av materiale i rygger langs løpet. Hvis vannmengden i skredet er mindre, dannes en tungeformet avsetning, hvis den er større dannes en mer sortert vifteformet avsetning. Flomskredløp er ofte slyngeformet. Flomskredrygger dannes langs løpet ved at materiale på sidene av massestrømmen stopper opp mot sidene av kanalen på grunn av større friksjon. Det avsettes da rygger, som kalles leveer, parallelt med skredløpet. Disse kan sammenlignes med FL-D11 elvevoller. En flomskredvifte dannes gjennom gjentatt avsetning av flomskredrygger og -tunger, og er ofte triangelformet med den øvre spissen, rotpunktet, der et dypt nedskåret flomskredløp munner ut i en litt slakere skråning. Flomskredvifter kjennetegnes av slyngende kanaler, rygger og tunger på overflaten og en blanding av ulike kornstørrelser uten tydelig sortering i selve avsetningen. Flomskredformer forekommer ofte i kombinasjon med snøskred, sørpeskred og steinsprangavsetninger fra den samme skråningen. Spesielt sørpeskred går ofte over til å bli et flomskred hvis de eroderer seg ned i løsmasser.
Utbredelse og forekomst
Flomskred forekommer hyppig over hele landet i bratt terreng med tilgjengelige løsmasser. Flomskredrygger forekommer alltid sammen med et flomskredløp, og ofte, men ikke som regel, på overflaten av en flomskredvifte. Flomskredvifter er en vanlig og ofte iøynefallende landform på Svalbard.
Forvekslingsenheter
FL-D10 Elvevifter kan forveksles med flomskredvifter, men skilles der elveprosesser dominerer i avsetningen av viften, selv om materialtilførselen i elva kan være påvirket av skredprosesser. Overflatehellingen av FL-D10 Elvevifter er slakere, og overflaten er gjerne preget av forgreinete elveløp. En flomskredvifte er brattere og overflaten domineres av flomskredløp, med rygger og tunger. Flomskredrygger ellerleveer , kan forveksles med FL-D11 Elvevoll. FL-D11 Elvevoller langs elveløp er dog relativt små og lave, med slak lengdeprofil, og er hovedsakelig bygget opp av sand- og gruskorn, mens skredrygger langs jord- og flomskredløp er markerte, ofte bratte rygger bygget opp av generelt usortert materiale, som er spesielt grovt og steinrikt på overflaten. De har en uregelmessig langsprofil og bredde. FL-D11 Elvevoller skilles også fra skredrygger ved at prosessen som styrer dannelsen, er vanntransport ved flom og ikke gravitasjonsprosesser i en skråning.
Kunnskapsstatus
Flomskred er godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Det er også utbredelsesområdene.
Relasjon til NiN 2.3
Landformen er beskrevet i NiN 2.3 under 3ML-FV Flomrasvifte
Kilder
Rubensdotter L, Sletten K og Sandøy G (2021). Morphological Description of Erosional and Depositional Landforms Formed by Debris Flow Processes in Mainland Norway. I: Beylich A A (red) Landscapes and Landforms of Norway. World Geomorphological Landscapes. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-52563-7_10
Variasjon
Flomskred kan variere i viskositet, det vil si hvor tyktflytende skredmassen er, og er avhengig av forholdet mellom vann og løsmasser og type materialet skredet består av. Viskositeten påvirker skredenes utløpslengde og avsetningsform, som igjen påvirker formen av en flomskredtunge eller -vifte. Flomskred med mye vann har lav viskositet og ofte større utløpslengde. Dette kalles for tyntflytende flomskred. Disse flomskredene danner gjerne slakere flomskredvifter enn grovere massestrømmer med høyere viskositet, som også kalles for tyktflytende flomskred.