Kryssende isfjellpløyespor. Barentshavet. Skyggerelieff fra dybdedata Mareano/Kartverket.
Et isfjellpløyespor er en langstrakt fordypning i løsmasser. Disse kan være flere kilometer lange og mange meter dype. Isfjellpløyespor dannes der flytende isfjell kommer i kontakt med hav- eller innsjøbunnen. Isfjellpløyespor kan gå i alle retninger avhengig av hvordan isfjell har drevet med vind og/eller havstrømmer. I områder der det har vært eller er en svært dominerende havstrømretning vil dette gjenspeiles i isfjellpløyesporenes retning.
Utbredelse og forekomst
Isfjellpløyespor er svært vanlig på kontinentalsokkelen. De finnes også på landjorda der det tidligere ha vært havbunn, men der er de sjeldne og svært mye mindre i dybde og utstrekning. Pløyespor finnes også i bunnen av noen tidligere bresjøer.
Forvekslingsenheter
Kan forveksles med FL-H19 Megaskala glasiale lineasjoner, men pløyesporene er generelt mindre og mer kaotiske i form og utstrekning. Retningen på strukturen er også forskjellig fordi isfjellpløyespor i grove trekk følger havstrømretninger mens megaskala glasiale lineasjoner følger isbevegelsesretningen.
Kunnskapsstatus
Kunnskapen om isfjellpløyespor er god, og dannelsesprosessene er godt kjent.
Relasjon til NiN 2.3
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3MR-PS i NiN versjon 2.3.
Kilder
Longva O, og Thoresen M K (1991). Iceberg scours, iceberg gravity craters and current erosion marks from a gigantic Preboreal flood in southeastern Norway. Boreas, 20: 47-62. Ottesen D, og Dowdeswell J A (2009). An inter–ice-stream glaciated margin: Submarine landforms and a geomorphic model based on marine-geophysical data from Svalbard. Geological Society of America Bulletin 121: 1647-1665. Ottesen D, Batchelor C L, Bjarnadóttir L R, Wiberg D H, og Dowdeswell J A (2022). Glacial landforms reveal dynamic ice-sheet behaviour along the mid-Norwegian margin during the last glacial-deglacial cycle. Quaternary Science Reviews 285: 107462.
Utfyllende opplysninger
Enkelte pløyespor forsvinner tidvis for så å dukke opp igjen, dette til tross for at havbunnen er tilnærmet uendret. Dette har blitt tolket til å være en påvirkning av tidevann hvor flo sjø har løftet isfjellet nok til at det ikke lenger er i kontakt med sedimentene.
Eksempel
Svært vanlig landform på norsk kontinentalsokkel. Isfjellpløyespor på sokkelen utenfor Bømlo viser en transport som fulgte kyststrømmen fra sør til nord. Selv om retningen lokalt kan være kaotisk, er det en overordnet retning som følger retningen på denne kyststrømmen. Et eksempel på isfjellpløyespor på land finnes rett øst for Gardermoen (Ullensaker, Akershus). Disse ble dannet av isfjell som drev med flommen i forbindelse med tappingen av Nedre Glomsjø helt mot slutten av siste istid.
Variasjon
Hovedsakelig danner isfjell ett enkelt spor, men enkelte større isfjell kan danne to eller flere pløyespor hvor forskjellige deler eller kjøler av isfjellet er i kontakt med havbunnen. På engelsk betegnes dette multi-keel, altså flerkjøl isfjellpløyespor. Ikke alle isfjellpløyespor er V-formet, men har tilnærmet flat bunn.