En pingo er en stor, uregelmessig kjegleformet haug som består av løsmasser og som har en iskjerne. Pingoer kan være opp til 40 m høye og ha en diameter på inntil 200 m. Dannelsen av en pingo forutsetter et stabilt kildevannsoppkomme i et område med permafrost. Kilder forekommer gjerne nederst i en dalside eller i dalbunnen inn mot dalsiden. I Arktis kan det i løpet av vinteren strømme ut betydelige mengder vann (eventuelt med suspendert materiale), som fryser til is i og omkring kildepunktet. Når vannet fryser og utvider seg, heves sedimentene på bakken. Over tid kan det bygges opp en stor haug med helt eller delvis frosset is og mineralmateriale omkring kildepunktet, dette kalles en pingo. Etter hvert som pingoen vokser i høyden sprekker gjerne overflaten opp og blottlegger is som begynner å smelte. Det dannes et lite tjern som gradvis blir større. I tillegg kan også kilden tørke ut. Da vil pingoen ikke lenger være aktiv. I et tilstrekkelig kaldt klim, som i Arktis, kan en slik fossil pingo bestå i lang tid før den smelter ned.