Pockmarkfelt, Barentshavet. Dybdedata fra MAREANO/Kartverket.
Denne landformgruppen omfatter fem landformer dannet ved at gass, væsker eller sedimenter med lav tetthet migrerer oppover i havbunnen på grunn av trykkforskjeller. Utstrømningslandformer varierer i størrelse, fra små pockmark på kanskje bare en meter i diameter, til store slamvulkaner på flere kilometer i diameter. Mange utstrømningslandformer er aktive i dag selv om prosessene som danner dem kan gå seint. Flere av landformene er fossile, for eks. mange pockmark og gasshydrateksplosjonskrater dannet på slutten av siste istid. De migrerende gassene og væskene kan stamme fra flere kilder, for eks. biogen metan dannet av bakterier i havbunnssedimentene, eller termogen gass fra dypere olje- og gassreservoarer som lekker.
Utbredelse og forekomst
Det er stor variasjon hvor en finner de forskjellige landformene. Det finnes flere hundre millioner pockmark. Disse er mest vanlige på sokkelen og i fjordene over hele landet. Diapirer og slamvulkaner finnes hovedsakelig på sokkelen, kontinentalskråningen og i dyphavet, men er sjeldne.
Inndeling
Utstrømningslandformene er: FL-N01 Diapir, FL-N02 Gasshydrateksplosjonskrater, FL-N03 Gasshydratpingo, FL-N04 Pockmark, FL-N05 Slamvulkan. Diapirer dannes sakte over lang tid, gjerne millioner av år, og det kan derfor være vanskelig å si om de er aktive eller passive. De dannes ved at lettere materiale presser seg opp mot havbunnen på grunn av trykkforskjeller. Hvis de danner en forhøyning kan det tyde på at de er aktive. Gasshydrateksplosjonskrater er passive etter at de er dannet som følge av en eksplosiv gassutblåsning. Gasshydratpingoer kan sies å være aktive i og med at de både kan øke og minske i størrelse, for eks. i takt med klimaendringer. Pockmark kan være dannet for lenge siden enten som resultat av sakte gassutsiving eller eksplosiv gassutblåsning, eller aktive med pågående gasslekkasje. Slamvulkaner finnes det kun en kjent av i norske havområder, og den er aktiv.
Forvekslingsenheter
Det kan være vanskelig å tolke opprinnelsen til noen av disse landformene. I enkelte tilfeller er en avhengig av både detaljerte dybdedata og seismiske data for å kunne klassifisere landformene. FL-N03 Gasshydratpingo og FL-N05 Slamvulkan kan for eks. ha form som ligner på havbunnstopografi dannet av isbreer.
Kunnskapsstatus
Mekanismen bak dannelsen av utstrømningslandformer er godt kjent og beskrevet i litteraturen. Utbredelsesområde er ikke så godt kjent, da store deler av havbunnen fortsatt ikke er kartlagt.
Relasjon til NiN 2.3
Denne landformgruppen er inkludert i 3IK Landformer knyttet til jordas indre krefter i NiN 2.3.
Variasjon
Landformene varierer fra aktive, tilknyttet pågående migrasjonsprosesser, til inaktive dannet ved slutten av siste istid.