Fremmede arter

Publisert Sist endret

Artsdatabanken vurderer hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i norsk natur.

Fremmede arter regnes som en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Mink, kanadagås, kongekrabbe og hagelupin er eksempler på fremmede arter som er etablert i Norge, og har en negativ effekt på naturmangfoldet. I Norge er det Artsdatabanken som har ansvaret for å vurdere hvilke negative effekter fremmede arter kan ha på naturen. En slik gjennomgang gjøres jevnlig, og den siste oversikten ble utgitt i 2018; Fremmedartslista 2018.

Fremmedartslista 2018

Her kan du søke i vurderingene

Rapportér fremmede arter!

Har du sett en fremmed art? Rapporter den i artsobservasjoner.no.

Fordypningsstoff

Fremmedartslista er ikke forbudslista

Fremmedartslista og forbudslista - to lister med fremmede arter, men der stopper likheten. De to listene er laget for ulike formål og av forskjellige institusjoner.

Framande artar med potensiell høg risiko

Det finst framande artar som kan komme til å utgjere ein høg økologisk risiko dersom det i framtida skjer endringar i for eksempel klimatiske eller økologiske forhold. Slike artar blir plasserte i ein eigen kategori, potensiell høg risiko PH.

Planter på veg over hagegjerdet

Dei fleste framande artane vi har i Noreg er karplanter. Mange av desse har i fleire hundre år blitt dyrka i hagar og parkar, og vore til glede for både menneske og dyr. Utfordringa er når desse framande plantene er på veg over hagegjerdet og påverkar heimlege artar og naturtypar negativt.

Se flere tema

Se fremmede arter i Artskart

Go to the map

I Artskart kan du se hvor i Norge en fremmed art er funnet. Du kan også avgrense søket til fylke eller kommune og filtrere på ulike risikokategorier.