Diderma umbilicatum har perlegrå til nesten hvite sporokarper med korte, rødbrune skaft som er innsunket i basis, et glatt eller noe rynket peridium og en kraftig, ruglet kolumella. Arten vokser på blader og kvister.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har perlegrå til nesten hvite, kule- til linseformede sporocyster på korte, kraftige skaft som er tydelig innsunkne i undersiden av sporocysten. Skaftene er rødbrune og har ofte kalk på overflaten. Peridiet består av to tett sammenvokste lag som virker som ett lag, dekket av kalk, glatt eller noe rynket. Peridiet sprekker opp uregelmessig uten predefinerte svakhetslinjer. Kolumella er ganske kraftig, kuleformet og ruglet, hvit eller blekbrun og kalkholdig. Hypothallus er av lignende farge og struktur som skaftene, men ikke iøynefallende. Kapillitiet består av tynne, sparsomt forgrenede, brune tråder besatt med spredte vorter. Arten har sporer som måler 9–12 µm og er tett og fint vortet.

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Kapillitium og sporer
Bildet mangler beskrivelse
Sporer
Bildet mangler beskrivelse
Sporer

Levested

Arten vokser på visne blader eller tynne kvister og døde tynne grener.

Forvekslingsarter

Diderma montanum er en trolig nærstående art med noe mindre sporer, mindre kolumella og oftest noe lengre skaft som bare er delvis innsunket i sporocysten. Peridiet er oftest tydelig dobbelt. Denne arten forekommer oftest på moser og visne blader, men av og til på tynne kvister.

Diderma carneum skilles best på sporene, som har relativt få, spredte pigger eller vorter.

Diderma tigrinum vokser oftest på moser og har kraftig, oransje skaft og normalt tydelige kalkplater på peridiet.

Taksonomisk kommentar

Det er beskrevet en storsporet varietet, var. macrosporum, med sporer 14–15 µm.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo