Diderma testaceum har blekrosa til nesten hvite, puteformede sporokarper med en kraftig kolumella, to tydelig adskilte peridielag, og sporer med grupper av mørkere vorter. Arten vokser på visne blader og andre planterester.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har runde til litt uregelmessig puteformede, blekrosa sporokarper som ofte er tett sammenpakket. Peridiet består av to tydelig adskilte lag, det ytre er dekket av et glatt lag med kalk, mens det indre er pudret med kalk og blir lenge værende festet til sporemassen. Peridiet sprekker opp uregelmessig uten predefinerte svakhetslinjer. Kolumella er ganske kraftig, kuleformet og ruglet, hvit eller blekbrun og kalkholdig. Hypothallus er ikke iøynefallende eller kan mangle helt. Kapillitiet består av tynne, sparsomt forgrenede, tydelig brune, blekbrune eller nesten fargeløse tråder, ofte med spredte vorter. Arten har sporer som måler (7–)7,5–9(–9,5) µm og er tett og fint vortet med grupper av mørkere vorter.

Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporokarper hvor peridiet ikke er helt tørt
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Kapillitium, sporer og store kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Peridium med store kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Kapillitium, sporer og kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporer, kapillitium, peridiefragment og kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Av
Petra Eimann, Werner Eimann
Sporer, kapillitium, peridiefragment og kalkkorn

Levested

Arten vokser på visne blader og andre planterester.

Forvekslingsarter

Diderma globosum er rent hvit, har en mindre, hvit og ofte skaftet kolumella, og fint og jevnt vortete sporer uten grupper av mørkere vorter.

Diderma crustaceum har et mer velutviklet hypothallus, et kapillitium bestående av bredere, flate tråder, og sporer med åser som gjør dem litt kantete.

Det finnes flere lignende arter, men alle de følgende er nivicole:

Diderma alpinum, Diderma europaeum, Diderma meyerae (trolig sjelden i Nord-Europa), Diderma microcarpum og Diderma niveum.

Registrerte funn i GBIF

Diderma testaceum har per desember 2025 ikke registrerte forekomster i norske eller svenske funn-databaser og fremkommer derfor ikke i GBIF. Arten er imidlertid rapportert fra Sverige (Södermanland, Västergötland) i litteraturen (Fries 1912, Santesson 1964, Eliasson 1974).

Referanser

Eliasson UH (1975). Myxomycetes in the nature reserve of the Gothenburg Botanical Garden. Svensk Botanisk Tidskrift 69: 105-112.

Fries RE (1912). Den svenska Myxomycet-floran. Svensk Botanisk Tidskrift 6(3): 721-802.

Santesson R (1964). Swedish Myxomycetes. Svensk Botanisk Tidskrft 58(1): 113-124.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo