Diderma roanense har litt glinsende, rødbrune til mørkebrune og litt flattrykte sporokarper med relativt tynne, nærmest svarte skaft, og har et peridium som er mønstret av lysere oppsprekkingslinjer. Arten vokser på død ved.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har rødbrune til mørkebrune, halvkule- til linseformede sporocyster som er tydelig avflatet, spesielt på undersiden. Skaftene er ganske tynne og svarte og er ikke fylt med kalk. Peridiet består av to lag som sitter tett sammen, og innsiden er hvit. Peridiet sprekker opp langs tydelige, lyse svakhetslinjer som gir sporocystene et mønstret preg før oppsprekking. Peridiet bretter seg ut i litt uregelmessige lober. Kolumella er halvkuleformet eller mer avflatet og brunlig oker. Hypothallus er rødbrunt og felles for flere sporokarper. Kapillitiet består av opptil 1,5 µm tykke, sparsomt forgrenede, fargeløse tråder som kan være litt bølget. Arten har sporer som måler 9–12 µm og er tett og fint vortet eller pigget.

Bildet mangler beskrivelse
Uåpnet sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Åpen sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitium
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitietråder
Bildet mangler beskrivelse
Sporer, kapillitium og kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og peridiefragment

Levested

Arten vokser på død ved.

Forvekslingsarter

Diderma radiatum er typisk lysere brun, har mer halvkuleformede sporocyster, åpner seg tydelig stjerneformet rundt basis, har kortere, lysere, kalkholdige skaft, og har mørkere kapillitium og lysere sporer. Denne arten finnes også på død ved.

Diderma floriforme har ganske lange, langsgående furede skaft og karakteristiske sporer med korte, distinkte, godt separerte pigger og av og til tynne, mørke linjer. Sporene er tydelig lysere på den ene siden. Denne arten finnes også på død ved.

Diderma umbilicatum og Diderma montanum har et peridium uten lysere linjer og åpner seg uregelmessig. Begge er gjerne lysere av farge og ingen av dem er knyttet til død ved.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo