Diderma ochraceum har uskaftede okergule, kuleformede sporokarper eller korte plasmodiokarper. Den vokser utelukkende på mose på fuktige steder.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har uskaftede, okergule (mørkt oliven hvis peridiekalken mangler), kuleformede sporokarper eller korte, ofte buede eller ringformede plasmodiokarper, som sitter spredt eller i små grupper på moser. Peridiet består av to okergule lag som kan være tett sammenvokste eller adskilte og sprekker opp uregelmessig. Det ytre laget er glatt eller litt kornet, det indre laget er membranaktig og gult i gjennomfallende lys, og kan ha en påleiring av gule kalkkorn. Kalkkornene i begge lag er gule og ofte litt uregelmessige (minner om krystaller) i gjennomfallende lys. Kolumella er manglende eller kun en liten fortykning ved basis. Hypothallus er ikke synlig. Kapillitiet består av brune eller mørkt gulbrune, tynne og sparsomt forgrenede tråder som er fargeløse ved basis. Arten har sporer som måler 8–11 µm og er ganske jevnt og tett ornamentert med vorter eller korte pigger.

Bildet mangler beskrivelse
Modne (gule) og umodne sporkarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper nesten uten kalk på peridiet
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og peridium med kalkkorn
Bildet mangler beskrivelse
Kapillitium og sporer
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitium

Levested

Arten vokser utelukkende på mose på fuktige steder, for eksempel overrislede bergvegger.

Forvekslingsarter

Diderma simplex kan makroskopisk være svært lik, men kan også være mer rødbrun. Peridiet er her ikke synlig delt i to adskilte lag. Kapillitiet er overveiende fargeløst og sporene har oftest grupper av mørkere vorter. Kan vokse på mose, men også på døde blader og andre planterester.

Diderma sauteri er gjerne mer grårosa eller blekt rødbrun og danner normalt ikke plasmodiokarper. Sporene er større og tydeligere pigget. Den vokser på lignende steder og substrat som Diderma ochraceum.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo