Diderma effusum danner utstrakte hvite, glatte og flattrykte plasmodiokarper, ofte sammen med puteformede sporokarper. Peridiet består av to adskilte lag. Sporene er små, lyse og fint vortet med grupper av mørkere vorter. Arten finnes oftest på døde blader, gress og små kvister.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Plasmodiokarper og sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har hvite, opptil ca. 13 mm lange plasmodiokarper blandet med flate eller puteformede sporokarper. Peridiet er dobbelt med et glatt, kalkholdig ytre lag og et grått eller fargeløst indre lag som blir okerfarget mot basis. Hypothallus strekker seg ikke utenfor kanten på fruktlegemene. Kolumella er avflatet eller puteformet, hvit, beige eller gulbrun. Kapillitiet består av 1–1,5 µm tykke, glatte eller litt ruglete, fargeløse tråder med enkelte brune, spindelformede fortykninger. Arten har lyse (i gjennomfallende lys) sporer som måler kun 6–9 –10) µm og er fint vortet med grupper av mørkere vorter.

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporokarper
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitium
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitium

Levested

Arten finnes oftest på døde blader, gress og små kvister.

Forvekslingsarter

Diderma deplanatum har større og mørkere sporer og et kraftigere, brunt og ruglete kapillitium.

Diderma chondrioderma har et enkelt peridium og betydelig større sporer. Kapillitiet er normalt tett besatt med små, uregelmessige korn eller knuter. Opptrer oftest på moser og lav på bergvegger, murer eller levende trær.

Taksonomisk kommentar

Det er beskrevet en varietet, var. microsporum, med enda mindre sporer som kun måler 5-6 µm og en varietet, var. pachytrichon, som har tykkere, mørke kapillitietråder innimellom de tynne og lyse.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo