Hoggormedderkoppen har fått sitt navn fordi den har et hoggorm-lignende mønster på bakkroppen. Den har kun seks øyne, mens de fleste andre edderkopper har åtte. Hoggormedderkoppen lager en silkeforet trakt i hull og sprekker, og sitter i trakten og venter på at et bytte skal komme forbi.

Innhold

Kjennetegn

Den eneste arten av hoggormedderkopper i Norge, Segestria senoculata, er en stor edderkopp, opptil 11 mm lang. Den har seks øyne, mens de fleste andre edderkopparter i Norge har åtte. Øynene sitter i tre grupper med to øyne i hver gruppe. Arten har også et karakteristisk, hoggorm-lignende mønster på den sylindriske bakkroppen. Hoggormedderkoppen er haplogyn, det vil si at hunnene ikke har epigyn og hannene kun har primitive og enkle palpeorganer.

Bildet mangler beskrivelse
Av
Kjetil Åkra
Utgiver
Stiftelsen Midt-Troms Museum
Hoggormedderkopper Segestriidae har seks øyne, som er plassert i tre grupper med to øyne i hver gruppe.

Levested og økologi

Denne store og raske hoggormedderkoppen lager en silkeforet trakt i hull og sprekker i barken på trær, bergvegger, murer og lignende, med varseltråder som strekker seg ut fra utgangen. De tre fremste beinparene holdes gjerne fremover når edderkoppen sitter i den silkeforede trakten. Der venter den på at et insekt skal komme forbi. Når det skjer, vil en av de mange varseltrådene som strekker seg ut fra trakten varsle edderkoppen, og den vil med svært stor hastighet komme ut av hullet og gripe byttet. Byttet dras så raskt inn i trakten og fortæres. Varseltrådene brukes også av hannene, som «spiller» på dem slik at det dannes særegne vibrasjoner som hunnen oppfatter som en oppvartning. Egg legges i den samme trakten og hunnen blir hos ungene til de forlater trakten. Hoggormedderkoppen har en toårig livssyklus, og voksne individer kan bli funnet hele året.

Bildet mangler beskrivelse
Av
Sandra Åström
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Nettet til hoggormedderkopper Segestriidae er en silkeforet trakt der edderkoppen sitter og venter på byttet,

Om denne siden

Publisert: 16. februar 2017
Forfattere
Sandra Åström
Kjetil Åkra
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Stiftelsen Midt-Troms Museum