Sebrahopperen er nok den hoppeedderkoppen vi ser mest av siden den lever på husveggene våre og er lett synlig med de sorte og hvite stripene sine. Den lager ikke fangstnett, men jakter på byttet.
Innhold
Hunn av sebrahopper Salticus scenicus.
Kjennetegn
Sebrahopperen blir 5–8 mm stor og har som alle andre hoppeedderkopper det karakteristiske, store øyeparet foran. Arten er sort med hvite striper, selv om mønstret kan variere noe. Dessuten kan det iblant forekomme brune hår i tillegg til de sorte. Hannene har store, sorte kjever som er rettet forover, og som blir brukt i slåsskamper med andre hanner. Det finnes en annen art i denne slekten som er ganske lik, barksebrahopper Salticus cingulatus, men den skiller seg noe i mønster med mer triangulære, hvite striper. Den er heller ikke like vanlig å se. En tredje norsk art i samme slekt har navnet Salticus zebraneus, noe som kan være forvirrende, da denne ikke blir kalt kun sebrahopper på norsk, men harlekinsebrahopper. Denne arten skiller seg enda mer fra den vanlige sebrahopperen sitt mønster, selv om den også er lik.
Levested og økologi
Sebrahopperen finner man som oftest på solfylte husvegger og gjerder, men kan også sees lenger fra bebyggelse i tørre enger og på bark på trær. Hvis man ser en sebrahopper på husveggen kan man se etter sikkerhetslinene som den har produsert av silke for å unngå å falle ned når den hopper langsetter veggen. Som hos andre hoppeedderkopper danser hannen for hunnen før paringen, og etterpå legger hunnen eggene sine i tilfluktsstedet sitt. Voksne individer kan bli funnet fra sen vår til tidlig høst.
Hann av sebrahopper Salticus scenicus.
Om denne siden
Publisert: 16. februar 2017Siden siteres som
Sandra Åström, Kjetil Åkra: Sebrahopper Salticus scenicus (Clerck, 1757)
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/3153/beskrivelse