Kystringvinge Hipparchia semele

43-55 mm.

Vingeoversiden er brun med grå bestøving. I ytre del av vingen er det adskilte brungule felter med øyeflekker, vanligvis to på framvingen og én på bakvingen. Hos hannen er det lyse feltet på framvingen tydelig avgrenset innad av en mørk skråstripe av duftskjell. Hannen er dessuten mindre enn hunnen. Framvingens underside er for det meste brungul. Bakvingens underside er marmorert med grått, av og til med et tydeligere vinklet midtbånd.

Europa bortsett fra de nordligste delene, øst til Armenia og Ukraina. Utbredelsen er noe usikker på grunn av forveksling med en nærstående art.

Temmelig vanlig langs kysten fra Oslofjorden til Rogaland. På Vestlandet nord for Jæren er den funnet spredt til Flora i Sogn og Fjordane. Det foreligger gamle funn fra Oslo og Bærum, men den ser nå ut til å ha forsvunnet fra området nord for Drøbaksundet. Noen steder går den inn i landet: Aremark i Østfold, Nissedal i Telemark og Evje i Aust-Agder.

Larven lever på ulike gressarter og starr. I Sverige påvist på @(marehalm). Den er lyst sandfarget med litt mørkere rygg. Ryggen avgrenses av to mørke og bredere linjer. Det er to smale sidelinjer på hver side av åndehullene. Forpupningen skjer i et lett spinn under gress på bakken eller i en bergsprekk.

Juli - august.

På magre og solrike steder som sandtak, sandstrender, rullesteinstrender og svaberg.