Rappringvinge Maniola jurtina

36-49 mm.

Vingeoversiden er brungrå. Framvingen har en hvitkjernet øyeflekk i ytre del, og bak denne et okerfarget felt som kan være delt i flere flekker. Hunnen er større enn hannen og har lysere grunnfarge, lysere og mer utbredte okertegninger og større øyeflekk. Arten er lett gjenkjennelig på bakvingens bølgede ytterkant og utdratte bakhjørne.

Europa, Nord-Afrika, Kanariøyene, Midtøsten, mot øst til Ural og Iran.

Temmelig vanlig langs kysten fra ytre Oslofjord til Rogaland. Arten fantes tidligere nord til Kongsvinger på Østlandet. På Vestlandet fantes den nord til Bergens-området. I senere år ser den ut til å ha etablert seg på nytt i Hordaland.

Larven lever på mange ulike gress- og starrarter. Den er lysegrønn, lysere på sidene til nesten hvit fotlinje, er korthåret, og blir ca. 30 mm lang. Overvintringen skjer som larve. Puppen henger på et strå eller blad.

Juli - primo august.

På gressrike steder som enger, skråninger, brakkmark og skoglysninger.