Sørringvinge Lasiommata megera

35-42 mm.

Vingeoversiden er okergul med gråbrun innramming og mønster. Framvingen har en svart øyeflekk med hvit kjerne nær vingespissen, og bakvingen har 3-5 øyeflekker i en rekke langs kanten. Hannen har en bred skråstripe av duftskjell midt på framvingen. Arten kan ikke forveksles med andre arter.

Europa, Nord-Afrika og Midt-Østen.

Utbredt langs Sørlandskysten til Kristiansand og på begge sider av Oslofjorden nord til Oslo. På Sørlandet er den svært sjelden. Langs kysten av ytre Oslofjord er den lokalt vanlig. Arten har hatt en viss ekspansjon etter 2000.

Larven lever på @(hundegras), @(engrapp), @(kamgras), @(knegras), @(rødsvingel) og @(sauesvingel). Den er grønn i varierende nyanser og har 2-3 utydelige sidelinjer samt en distinkt hvit fotlinje. Den blir ca. 30 mm lang. Puppen av 1. generasjon henger vanligvis på et strå. Puppen av 2. generasjon overvintrer, ofte helt nede mellom gressrøttene.

Medio mai - juni og ultimo juli - august i to generasjoner.

På magre, gjerne sandete steder nær kysten: Veikanter, sandtak, bergskråninger og tørrenger.