Innhold

27-36 mm.

Vingeoversiden er skinnende blå hos begge kjønn. Hunnen har imidlertid en bredere mørk ytterkant enn hannen. Vingenes underside er grå. På framvingeundersiden er det innenfor ytterkanten en rad med store hvitkantede svarte pletter som tiltar i størrelse bakover. På bakvingen er det en rad meget små eller helt manglende pletter. Ved basis av bakvingeundersiden er det et stort felt med skinnende turkis bestøvning. Arten skilles lett fra øvrige norske @(blåvinger) på de store plettene på framvingeundersiden og på det turkise rotfeltet på bakvingeundersiden.

Europa og østover til Amur i Øst-Sibir. Algerie.

Lokal og temmelig uvanlig på Østlandet nord til Hamar og på Sørlandet vest til Lindesnes. Reduksjon i leveområdene har gjort at arten har gått tilbake i hyppighet de seinere år.

Ifølge litteraturen lever larvene på ulike @(erteplanter) som steinkløver (@(Melilotus)), sneglebelg (@(Medicago)) og mjelt (@(Astragalus)). Utfra artens forekomster i Norge er det sannsynlig at andre @(erteplanter) som vikke (@(Vicia)), kløver (@(Trifolium)) og @(tiriltunge) er viktigere vertsplanter hos oss. Larven er lodden, grønn og brun med rødbrune skråstriper og rygglinje. Den blir 20 mm lang. Overvintringen skjer som larve.

Medio mai - primo juli.

På blomsterrike enger og bakker, ofte på kalkgrunn.

Om denne siden

Publisert: 1. juni 2014
Forfattere
Leif Aarvik
Hallvard Elven
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Norsk entomologisk forening