Steinglansedderkoppen er en art som er vanlig å se i flere forskjellige miljøer, men helst i solskinn! Den lager ikke fangstnett, men løper på bakken og jakter om natten. De konstruerer tilfluktssted av silke under steiner, bark eller lengst ned i vegetasjonen.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse

Steinglansedderkopp Micaria pulicaria.

Kjennetegn

Artene i slekten Micaria er mørke i fargen og har ofte hvite markeringer på bakkroppen. Måten de beveger seg på i kombinasjon med fasongen gjør at de ligner på maur når de springer rundt på bakken. Av de nesten 10 artene i Micaria-slekten i landet, er steinglansedderkopp den desidert vanligste. Arten er mellom 3 og 5 mm lang, nesten sort i fargen og med et hvitt bånd tvers over midten av bakkroppen, samt noen hvite prikker.

Familien flatbukedderkopper kjennetegnes ved de runde og lange spinnvortene, som er plassert et stykke fra hverandre. Det midterste øyeparet i den bakerste av de to øyerekkene er irregulære i formen hos artene i familien, men dette kan være vanskeligere å se.

Bildet mangler beskrivelse
Av
Kjetil Åkra
Utgiver
Stiftelsen Midt-Troms Museum
Flatbukedderkoppene Gnaphosidae har runde og lange spinnvorter, som er plassert et stykke fra hverandre.

Levested og økologi

Steinglansedderkopp kan finnes i flere forskjellige miljøer, som ulike typer av skog og åpne gressmarker. Det kan gjerne være litt tørt og er det solskinn kan man se den løpe rundt. I skogen kan man finne arten på barken på trestammer, men oftest er den i undervegetasjonen. De konstruerer tilfluktssted av silke under steiner, bark eller lengst ned i vegetasjonen. Voksne individer påtreffes fra april til september.

Bildet mangler beskrivelse

Steinglansedderkopp Micaria pulicaria.

Om denne siden

Publisert: 16. februar 2017
Forfattere
Sandra Åström
Kjetil Åkra
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Stiftelsen Midt-Troms Museum