De karakteristiske flytende koloniene til det portugisiske krigsskipet Physalia physalis er et flott syn. Den sterke blå og lilla fargen kombinert med den dramatiske, ballong-aktige flåten gjør dem spesielt iøynefallende når de skylles opp på strender. Arten er den mest kjente av alle kolonimaneter, og består av store kolonier bygd opp av spesialiserte individer som samarbeider for å spise, reprodusere, bevege seg og beskytte kolonien. Koloniene driver over havoverflaten med havstrømmene og vind og er beryktede for de lange, farlige tentaklene, som kan brenne kraftig og smertefullt.
Innhold
Kjennetegn
Portugisisk krigsskip er den eneste kolonimanetarten som flyter på vannoverflaten. Den har en stor, blålilla gassfylt flåte opptil 30 cm i lengde, som ligger horisontalt på overflaten. En langsgående kam på toppen av flåten kan bli heist opp og brukt som seil. Under den ene siden av flåten henger flere ulike spesialiserte individer ned i vannet; disse individene spiser, fanger byttedyr, fordøyer bytte, og reproduserer. De tentakulære palponene er den eneste individtypen med tentakler. Hver tentakulær palpon har en enkel, ekstremt lang tentakel som kan strekke seg flere meter under flåten, og som blir brukt til å fange bytte ved å stikke fisk med en kraftig gift.
Forvekslingsarter
Physalia physalis er den eneste arten i slekten Physalia som finnes i Nordøst-Atlanteren, hvor den er umulig å ta feil av på grunn av sitt unike utseende og flytende livsstil. Den eneste andre pelagiske hydrozoen som er vanlig å finne flytende på havoverflaten i denne regionen er Velella velella. Physalia physalis allikevel lett gjenkjennelig på grunn av den store, ballongaktige flåten og de lange tentaklene som dras bak den, mens Velella velella har en mindre, flat flåte med et stående seil og små polypper.
Biologi
Portugisisk krigsskip beveger seg over havoverflaten ved å bruke seilet sitt til å fange vinden og kan slik seile over store avstander, mens den drar de lange tentaklene sine gjennom vannet. Sammen med den sterke giften og årstidsbaserte oppblomstringer gjør dette at arten ofte skylles opp på strender i store mengder og kan da skade mennesker. Derfor er portugisisk krigskip sett på som den kolonimaneten med størst helsefaglig relevans.
Dietten til portugisisk krigsskip består for det meste av fisk og fiskelarver, siden neslecellene kun kan penetrere mykt vev i byttedyr. Når giften blir injisert i byttet, fører den fort til lammelse. Physalia physalis er også byttedyr for havskilpadder og små nakensnegler i slekten Glaucus. Disse nakensneglene har evnen til å ta opp hele nesleceller til Physalia physalis og bruke dem til sitt eget forsvar.
Utbredelse
Portugisisk krigsskip er en atlantisk art som i den nordøstlige Atlanteren er vanligst rundt Azorene, langs vestkysten av Portugal, i Biscayabukta mellom Spania og Frankrike, og lengre nord langs den sørvestlige kysten av Storbrittania og Irland. Den har så langt ikke blitt rapportert fra Norge.
Kilder
Church, S. H., Abedon, R. B., Ahuja, N., Anthony, C. J., Destanović, D., Ramirez, D. A., ... & Dunn, C. W. (2025). Population genomics of a sailing siphonophore reveals genetic structure in the open ocean. Current Biology.
Kirkpatrick, P. A., & Pugh, P. R. (1984). Siphonophores and Velellids: Keys and notes for the identification of the species (Synopses of the British Fauna, Vol. 29). The Linnean Society and The Estuarine and Coastal Sciences Association.
Munro, C., Vue, Z., Behringer, R. R., & Dunn, C. W. (2019). Morphology and development of the Portuguese man of war, Physalia physalis. Scientific reports, 9(1), 15522.
Om denne siden
Publisert: 8. oktober 2026Siden siteres som
Luis Martell, Joan J. Soto-Àngel, Erlend Hallaren, Sanna Majaneva, Fredrik Broms, Aino Hosia: Portugisisk krigsskip Physalia physalis (Linnaeus, 1758)
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/227469/beskrivelse