Diderma simplex har tette samlinger av uskaftede mursteinsrøde til okergule, uregelmessig kuleformede sporokarper, eller meget korte plasmodiokarper. Arten kan finnes på mose, visne blader og annet strø, sjelden på død ved.

Innhold

Bildet mangler beskrivelse
Kort plasmodiokarp

Nøkkelkarakterer

Arten har tette samlinger av uskaftede, mursteinsrøde til okergule (mørkt brune hvis peridiekalken mangler), kuleformede, ofte noe deformerte sporokarper som sjelden antar form av plasmodiokarper. Sporokarpene kan etter hvert avblekes mot grå. Peridiet består av to tett sammenvokste lag og sprekker opp uregelmessig. Det ytre laget er glatt eller noe ruglet og består av 1–3,5 µm store, rødbrune eller gule kalkkorn. Det indre laget er membranaktig og fargeløst eller blekgult i gjennomfallende lys. Kolumella er manglende eller halvkuleformet og av samme farge som det ytre peridiet. Hypothallus er lite synlig og lysebrunt. Kapillitiet er sparsomt forekommende og består av blekbrune eller fargeløse, tynne og sparsomt forgrenede tråder som kan ha små, mørke fortykninger. Arten har sporer som måler 8–12 µm og er ganske jevnt og tett vortet, oftest med små grupper av mørkere vorter.

Bildet mangler beskrivelse
Sporokarp
Bildet mangler beskrivelse
Plasmodiokarper
Bildet mangler beskrivelse
Plasmodiokarp
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og kapillitium
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og peridiefragment
Bildet mangler beskrivelse
Sporer og litt av kapillitium
Bildet mangler beskrivelse
Sporer
Bildet mangler beskrivelse
Sporer

Levested

Arten kan finnes på mose, visne blader og annet strø, sjelden på død ved.

Forvekslingsarter

Diderma ochraceum kan makroskopisk være svært lik, men er aldri rødbrun. Peridiet er her synlig delt i to adskilte lag. Kapillitiet er også tydelig farget og sporene har ikke grupper av mørkere vorter. Denne arten vokser alltid på mose på fuktige steder.

Diderma sauteri er gjerne mer grårosa eller blekt rødbrun og danner normalt ikke plasmodiokarper. Sporene er større og tydeligere pigget. Denne arten vokser alltid på mose på fuktige steder.

Taksonomisk kommentar

Det er beskrevet en varietet, var. applanatum, med flate sporokarper og plasmodiokarper og noe mindre sporer (8–9 µm) og en gul varietet, var. echinulatum med større (9,5–12 µm), kraftig piggete sporer.

I litteraturen forekommer arten med andre autorer: Diderma simplex (J. Schröt.) G. Lister, men Sheldon (1895) var først ute med å flytte arten fra slekten Chondrioderma (ikke lenger i bruk) til Diderma.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo