Diderma europaeum danner tette samlinger av rent hvite, ofte litt uregelmessig puteformede sporokarper og korte plasmodiokarper. Sporene får ofte en karakteristisk «øyeeple»-fasong. Arten påtreffes i snøsmeltingen, oftest i fjellet.

Innhold

Nærbilde av kvist eller strå med hvite, puteforma sporokarper.
Sporokarper

Nøkkelkarakterer

Arten har litt uregelmessige, puteformede sporokarper eller flere millimeter lange plasmodiokarper som alltid sitter flere tett sammen. Det ytre peridiet er rent hvitt og det indre peridiet gjerne grått av en rimet kalkavleiring. Hypothallus er oftest lite påfallende, men kan også være tydelig og kalkrikt. Kolumella og basis inne i sporokarpene er hvit. Kapillitiet består av 1–2 µm tykke tråder som er lyst brune og ofte med små, mørkere knuter eller fortykninger. Arten har sporer som måler 10–12 µm og er ganske tett og fint pigget og med en sporevegg som gjerne løsner litt på den ene siden, noe som ofte gir et karakteristisk «øyeeple»-utseende.

Nærbilde av en stilk med hvite sporokarper
Sporokarper
Nærbilde av kvist med gråe, runde, oppsprukne sporokarper.
Sporokarper
Nærbilde av kvist med mange, hvite og puteforma sporokarper der mange har sprukket opp og avslører en grå innside.
Sporokarper
Mikroskopbilde av to runde, lys brune sporer.
Sporer
Mikroskopbilde av et tjuetalls brune, runde sporer.
Sporer
Mikroskopbilde av noen runde, brune sporer og lange trådaktige kapillitium
Kapillitium og sporer

Levested

Arten forekommer i snøsmeltingen om våren (nivicol), oftest på lyngplanter, kvister og døde planterester.

Forvekslingsarter

Det finnes fire lignende nivicole arter:

Diderma niveum har mørkere og litt kraftigere kapillitietråder, tydeligere oransjefarget kolumella og normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende) sporer.

Diderma alpinum har en farget kolumella, oftest tydelig kalkholdig hypothallus og har normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende) sporer.

Diderma microcarpum har kulerunde, små (< 1 mm) sporokarper med krem- til okerfarget kolumella og oftest lite utviklet hypothallus. Sporene er normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende).

Diderma meyerae har et karakteristisk blålig, mønstret indre peridium og sporer med mer spredte, delvis sammenflytende vorter. Denne arten har usikker forekomst hos oss.

Taksonomisk kommentar

Arten har tidligere vært betraktet som en varietet av Diderma globosum.

Om denne siden

Publisert: 5. januar 2026
Forfattere
Edvin W. Johannesen
Utgiver
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo