Diderma europaeum danner tette samlinger av rent hvite, ofte litt uregelmessig puteformede sporokarper og korte plasmodiokarper. Sporene får ofte en karakteristisk «øyeeple»-fasong. Arten påtreffes i snøsmeltingen, oftest i fjellet.
Innhold
Nøkkelkarakterer
Arten har litt uregelmessige, puteformede sporokarper eller flere millimeter lange plasmodiokarper som alltid sitter flere tett sammen. Det ytre peridiet er rent hvitt og det indre peridiet gjerne grått av en rimet kalkavleiring. Hypothallus er oftest lite påfallende, men kan også være tydelig og kalkrikt. Kolumella og basis inne i sporokarpene er hvit. Kapillitiet består av 1–2 µm tykke tråder som er lyst brune og ofte med små, mørkere knuter eller fortykninger. Arten har sporer som måler 10–12 µm og er ganske tett og fint pigget og med en sporevegg som gjerne løsner litt på den ene siden, noe som ofte gir et karakteristisk «øyeeple»-utseende.
Levested
Arten forekommer i snøsmeltingen om våren (nivicol), oftest på lyngplanter, kvister og døde planterester.
Forvekslingsarter
Det finnes fire lignende nivicole arter:
Diderma niveum har mørkere og litt kraftigere kapillitietråder, tydeligere oransjefarget kolumella og normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende) sporer.
Diderma alpinum har en farget kolumella, oftest tydelig kalkholdig hypothallus og har normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende) sporer.
Diderma microcarpum har kulerunde, små (< 1 mm) sporokarper med krem- til okerfarget kolumella og oftest lite utviklet hypothallus. Sporene er normalt utseende (ikke "øyeeple"-utseende).
Diderma meyerae har et karakteristisk blålig, mønstret indre peridium og sporer med mer spredte, delvis sammenflytende vorter. Denne arten har usikker forekomst hos oss.
Taksonomisk kommentar
Arten har tidligere vært betraktet som en varietet av Diderma globosum.
Om denne siden
Publisert: 5. januar 2026Siden siteres som
Edvin W. Johannesen: øyekalkskall Diderma europaeum (Buyck) Kuhnt
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/146134/beskrivelse